Abstract
Bakgrunn, formål og problemstilling:
Vi ønsker å få vite hvordan det er å komme ut i praksisfeltet etter endt utdanning. Det vi vil ha fokus på er det forebyggende arbeidet i skolen og barnehagen, siden vi tror at dette arbeidet vil være svært viktig og sentralt nå og i fremtiden. Jevnlig rapporterer mediene om forskning som viser at mange barn og unge sliter med store psykiske vansker og tilpasningsproblemer i hjemmemiljøet, barnehage og skole. En får inntrykk av at det er svært mange barn som ikke har gode oppvekst- og utviklingsvilkår (Rye 2007). En kan se på forebygging av psykososiale vansker som mulighetenes innsatsområde (Befring 2008). Denne oppgaven refererer til de utfordringer PP- rådgivere møter i sitt arbeid med forebygging av psykososiale vansker. Deres arbeidsoppgaver er mange og omfattende, og samarbeidspartene er mange. Det er innenfor de ulike tverrfaglige instansene ulik forståelsesbakgrunn knyttet til begrepene forebygging og psykososiale vansker. Vår problemstilling er:
Hvilke utfordringer møter PP- rådgivere i sitt arbeid med forebygging av psykososiale vansker i barnehage og barneskole?
Teori:
For å finne svar på vår problemstilling har vi knyttet temaet til relevant teori på feltene forebygging, psykososiale vansker, systemperspektiv, rådgivning, kompetanse og samarbeid.
Metode:
Oppgaven har en kvalitativ tilnærming med intervju som metode for innsamling av data. Vitenskapsteoretisk plasseres den innenfor en fenomenologisk og hermeneutisk ramme. Informantene er studenter som har gjennomført masterstudiet i spesialpedagogikk med psykososiale vansker som spesialisering. De har sitt arbeidssted i pedagogisk-psykologisk tjeneste. Dataene er analysert og drøftet på bakgrunn av relevant teori og egne refleksjoner.
Resultater
Resultatet fra denne undersøkelsen kan tyde på at PP- rådgivere møter på store utfordringer i sitt arbeid med å forebygge psykososiale vansker. Informantene har god kompetanse på feltet forebygging av psykososiale vansker. De følte at de ikke fikk utnyttet den kompetansen i så stor grad som de ønsket. Dette viser en utakt mellom utdanning og praksisfelt. På grunn av mangel på tid og ressurser, samt mange henvisninger fra barnehage og skole, gikk mye av tiden med til sakkyndig vurdering. Dette arbeidet måtte utføres raskt og effektivt, fordi de følte at arbeidet deres ble målt i antall utredninger. Dette medførte at arbeidet ble på individnivå, og ikke i så stor grad på systemnivå som de ønsket.
De møtte store utfordringer i sitt samarbeid med skole, barnehage, foreldre og andre instanser. Manglende foreldrerådgivning og samarbeid var en stor utfordring for flere av informantene. Det var også en stor utfordring at skole og barnehage først tok kontakt når problemene var store for både barn og pedagogisk enhet. De møtte også store utfordringer i det tverrfaglige samarbeidet, fordi det ofte oppstod kompetansestrid på grunn av ulik forståelse av forebygging av psykososiale vansker. Det er en stor utfordring at skole og barnehage ikke har tid, ressurser, og god nok kompetanse til å forebygge psykososiale vansker. De ufaglærte ble vurdert til å ha svak kompetanse på dette feltet, men det var allikevel de som arbeidet mest med disse barna.