Abstract
1.januar 2009 fikk vi nytt regelverk som regulerer bruk av tvang innen somatisk helsehjelp. Jeg drøfter regelverket i forhold til pasientasutonomi og helsepersonells hjelpeplikt. Spørsmålet er hvor langt samfunnet og helsepersonell kan gå for å utøve tvang i de tilfeller der pasienten mangler samtykkekompetanse og motsetter seg helsehjelpen. Pasientrettighetsloven har tidligere bare inneholdt bestemmelser om rettigheter, mens det nå er innlemmet bestemmelser av mer paternalistisk natur, i og med at det ikke er krav om samtykke, som jo er utgangspunktet for all helsehjelp. Bestemmelsene bærer preg av å være både rettighetsregler og tvangsregler.Bare helsepersonell kan avgjøre om tvungen helsehjelp skal gis. Myndighetsutøvelsen begrenses av krav om forsvarlig yrkesutøvelse. Menneskerettighetene skal sikre at helsepersonell ivaretar pasientens integritet og selvbestemmelse så langt mulig. Formålet med Pasrl. kap.4A er å sikre nødvendig helsehjelp for å unngå vesentlig helseskade og begrense bruken av tvang. Det er mange utfordringer knyttet til det nye lovverket, og det gjenstår å se om lovgivers intensjon blir oppfylt.