Abstract
Å vurdere og karaktergradere tekster oppleves ofte som en vanskelig affære for lærere. Hver vurderer har sin egen oppfatning av teksten, og begrunner dermed positive og negative sider ved den på ulik bakgrunn. Dette kan resultere store forskjeller i hvordan tekster bedømmes.
For å avhjelpe slik ulikhet kan lærerne samarbeide om vurderinga. Siktemålet i denne avhandlinga er dermed å studere hvorvidt vurderingssamarbeid kan bidra til å øke validiteten i tekstvurdering. I dette øyemed initierte jeg vurderingssamarbeid i to lærergrupper på to videregående skoler, hvor jeg selv fungerte både som forsker og
deltaker.
Samtlige elever hadde skrevet tekster som svar på samme oppgave, og lærerne var på forhånd blitt oppfordra til å bruke samme vurderingsskjema under rettinga av dem.
Lærernes forhold til det å praktisere vurderingssamarbeid, samt hvordan de opplever det å benytte vurderingsskjema i vurderinga ble også søkt kartlagt gjennom intervjuer med lærerne i etterkant av diskusjonene.
Teori om vurderingssamarbeid har ikke vært lett å oppdrive. Tilfanget var imidlertid langt større når det gjaldt temaet vurdering. Jeg har brukt erfaringer fra undersøkelser rundt tekstrespons til elever som Beach og Friedrich, i tillegg til Black og Wiliam refererer i sine oversiktsstudier. Vurderingsskjemaene er studert på bakgrunn av hvordan de behandles av Weigle. Hoel setter dette videre i perspektiv
ved å presentere ulike responsskjema.
Resultatene i undersøkelsen min viser at lærerdiskusjonene som ligger til grunn ofte er ustrukturerte. Ingen har, eller tar automatisk ledelsen. Lærerne følger heller ikke vurderingsskjemaet som de var oppfordra til å bruke, i samtalen om tekstene. Likevel skjer tilbakemeldinga til elevene fortrinnsvis via dette skjemaet.
Vurderingssamtalen avdekker at lærerne legger stor vekt på formalkunnskaper, mer enn hva sensorveiledninga faktisk krever. Det er primært av respekt for den forestående eksamen at lærerne synes å ville forberede elevene ved å ta denne delen av vurderinga på alvor.
Lærerne synes ikke at de samarbeider om vurdering så ofte som de skulle ønske. De ser klart behovet for og verdien av slikt arbeid, men mener omkringliggende forhold ikke ligger tilstrekkelig til rette; det er vanskelig å finne tid til slikt arbeid i en allerede travel skolehverdag.