Abstract
Oppgaven tar for seg språkbruk og språkholdninger blant studenter i Dakar, Senegal, med fokus på fransk. Fransk er Senegals eneste offisielle språk, men er lite i bruk i uformelle sammenhenger. De mellom 20 og 30 nasjonale og lokale språkene i landet er derimot utbredt i bruk, men innehar ingen formell funksjon og brukes nærmest ikke i skrift. Relasjonen mellom fransk og de nasjonale og lokale språkene betegnes som diglossisk, og en tilsvarende relasjon finnes også mellom majoritetsspråket wolof, som er det desidert største og mest brukte kommunikasjonsspråket på landsbasis, og de andre nasjonale og lokale språkene. Oppgaven tar sikte på å vise hvordan unge studenter, fremtidens elite, forholder seg til denne språksituasjonen, og om der er systematiske ulikheter i deres bruk og holdninger som kan settes i sammenheng med førstespråk og kjønn.
Oppgaven har et mikroperspektiv og har en i hovedsak kvalitativ metodisk tilnærming. Den baserer seg på data innsamlet under to opphold i Dakar, det første i januar og februar 2008, og det andre i november samme år. Jeg har foretatt dybdeintervjuer med 17 studenter
ved universitet i Dakar (UCAD53), samt omtrent 70 timer deltagende observasjon, først og fremst på universitetsområdet i samvær med mine informanter. 68 utfylte spørreskjemaer utgjør også en del av datamaterialet.
Studenter som studieobjekt er i senegalesisk sosiolingvistisk kontekst særlig interessant både fordi deres status som ung sosial elitegruppe gir en slik studie en viss prospektiv verdi og fordi de alle snakker fransk. Fransk er det eneste språket alle studentene
har til felles, og man kunne dermed tro at de hadde tilbøyelighet til å kommunisere seg imellom på dette språket.
Vår studie viser imidlertid at fransk er lite brukt blant studenter og at majoriteten av uformell kommunikasjon foregår på wolof. Dette settes i sammenheng med studentenes generelle holdninger til fransk og med det faktum at de ofte er språklig usikre når de snakker
dette språket.
Førstespråk så vel som kjønn viser seg i vår studie å ha liten eller ingen innvirkning på studenters språkbruk og holdninger, i motsetning til hva som har blitt vist i studier som tar i betraktning andre sosiale grupper. Derimot ser det ut til at sosial tilhørighet og bruk av fransk i familien er viktige faktorer for studentenes språkvalg og for deres språkholdninger.