Abstract
Hensikten med masteroppgaven er å utforske politisk-ideologiske oppfatninger og holdninger i forhold til prestasjonsprinsippet og integrasjonsprinsippet i utforming av nasjonal og lokal
utdanningspolitikk.
Skolen er ikke verdinøytral, men den er et aktivt redskap i en politisk styrt samfunnsutvikling.
I første halvdel av 1900-tallet ble resultatet kalt ”enhetsskolen”, en skolepolitikk basert på sosialdemokratisk ideologi. Prinsippet om ”like muligheter for alle” fikk tverrpolitisk oppslutning.
Enhetsskolen erstattet et klassedelt utdanningssystem tidlig på 1900-tallet. Det var et omfattende skolesystem og et viktig politisk og sosialt redskap i framstillingen av et likestilt og solidarisk samfunn. Idealet om ”like muligheter for alle” fikk tverrpolitisk oppslutning, men ble praktisert etter hovedsakelig sosialdemokratiske verdier. Utdanningsinstitusjonen ble derfor holdt aktivt utenfor markedets innflytelser, noe som påvirket organiseringen. Slik har
norsk offentlig utdanning i mange år hovedsakelig vært styrt av et sosialdemokratisk kunnskapsregime som reflekterer solidariske fellesskapsidealer.
Samfunnet endret seg og utfordringene ble mange, og noen for store til å kunne forsvare sosialdemokratisk dominans i utdanningspolitikken. Samfunnsendringer påvirket sosiale og
økonomiske standarder og forventninger, og medførte at politisk-ideologiske forståelser i markedsliberalistisk forstand fikk økt oppslutning og utfordret enhetsskolen i sosialdemokratisk regi. Dette påvirket praktiseringen av norsk utdanning, og medførte usikkerhet og politisk kamp om hva slags politikk som dominerer og burde dominere norsk utdanning.
Oppgavens case, valg av inntakssystem til den videregående skolen i Oslo, konkretiserer den politiske motsetningen mellom den liberalistiske høyresiden og den sosialdemokratiske venstresiden. Saken analyserer politiske holdninger og argumenter uutalt i Oslo bystyre, og viser hvordan partiene bruker ideologi, praktisert gjennom idealer og ”banner-words” for å få fram sitt budskap. Den offentlige skolen er derfor holdningsmessig, verdipolitisk og
samfunnsmessig preget av å stå foran et konkret valg mellom sosialdemokratisk og markedsliberalistisk politikk – mellom integrasjon og prestasjon. På tross av uenigheten har politikerne et felles fundament i verdien om ”like muligheter for alle”, noe som påvirker den faktiske praktiseringen og gjør det vanskelig å dominere skolepolitikken alene i dag.
Ved å bruke teorien om politisk talehandlinger, identifiseres ideologiske begreper og idealer politikerne benytter seg av for å markere og forme politikken etter. Dermed framstilles ulike
partiers utdanningspolitikk som motstridende. Samtidig er politisk-ideologi ikke statisk. Med sosiale endringsprosesser og politiske skiftninger, endres også det politiske meningsinnholdet
i mange begreper og idealer, noe som gjør at den faktiske praktiseringen av norsk utdanningspolitikk ikke er så motstridende som den blir uttalt.