Abstract
Denne masteroppgaven handler om sosiologisk fagidentitet i møte med arbeidslivet. Oppgaven vil bevege seg inn på flere fagområder, deriblant sosiologers fagidentitet, profesjonssosiologi og organisasjonsidentitet. Jeg vil trekke på teoretiske bidrag fra disse fagområdene, tidligere forskning og eget datamateriale.
Nyutdannede sosiologer havner ofte i offentlig sektor og diverse frivillige organisasjoner etter endt studium. Likevel er det med årene flere som velger å søke seg til privat næringsliv, deriblant ulike konsulentselskaper. Det er imidlertid ikke mange sosiologer som velger denne retningen, som i hovedsak tiltrekker seg andre fagdisipliner enn samfunnsvitere. De store amerikanske konsulentselskapene er preget av en tøff og profittorientert organisasjonskultur som minner lite om hverdagen på universitetet. Hvordan går det med fagidentiteten til sosiologer som velger denne retningen? Styrkes den, svekkes den, eller holder den seg stabil? Samtidig tar denne oppgaven også for seg sosiologers fagidentitet i møte med konsulentselskaper som i større grad er tilpasset sosiologisk tenkemåte. Vil sosiologer som har erfaring fra slike selskaper holde bedre på fagidentiteten?
Oppgaven bygger i hovedsak på identitetskonstruksjon både i det sosiologiske fagmiljøet og i arbeidsmiljøet informantene møter konsulentbransjen. Jeg drøfter hvordan møtet med andre fagretninger, ulike sosialiseringsmekanismer og organisasjonskultur kan ha en innvirkning på informantenes identitetsutvikling. Samtidig diskuterer jeg hvordan profesjonsmerkelapper og fagmiljø kan spille en rolle.
For å gjøre en empirisk analyse av hvordan det går med den sosiologiske fagidentiteten har jeg valgt å gjennomføre intervjuer med ni sosiologer som har erfaring fra konsulentbransjen. Alle informantene har hovedfag eller tilsvarende i sosiologi, og minst halvannet års erfaring fra konsulentbransjen. Noen har erfaring fra ulike former for konsulentarbeid, og jeg drøfter hva som skiller de ulike konsulentselskapene fra hverandre. I metodedelen gjør jeg rede for utfordringer jeg møtte underveis, blant annet hvordan det oppleves å gjøre en sosiologisk undersøkelse av sosiologer.
I analysen tar jeg opp temaer som informantene presenterte i intervjuene. Her diskuterer jeg blant annet hvordan det er å være sosiolog blant økonomer, kravet om å ”levere varene”, forskjellen på identitetsopprettholdelse i ulike typer konsulentselskap og i hvilken grad konsulentrollen og sosiologrollen er forenlig. Jeg diskuterer dette i lys av teorien jeg gjorde rede for innledningsvis, og deler inn kapitler etter tema som var sentrale i intervjuene.
Oppgaven avsluttes med en oppsummering og diskusjon av funn, sett i lys av teoretiske utgangspunkt og tidligere empirisk forskning.