Abstract
Formål med oppgåva har vore å undersøke kva opplevingar og erfaringar foreldre til ungdom med spiseforstyrrelse har med psykisk helsevern for barn og unge, heretter Pbu. Ungdom som har ein alvorleg spiseforstyrrelse kan i periodar bli lagt inn i på sjukehus, psykisk helsevern for barn og unge . Å arbeida med familien til dei med
spiseforstyrrelse blir rekna som nødvendig for betringsprosessen.
Det er tatt utgangspunkt i følgjande problemstilling:
Kva oppleving har foreldre til ungdom med spiseforstyrrelse av psykisk
helsevern for barn og unge?
Forskingsspørsmål er :
Korleis opplevde foreldre møte med Psykisk helsevern for barn og unge?
Korleis har Pbu jobba med familien?
Korleis har Pbu samarbeida med skulen og korleis har skulesituasjonen vært?
Metode: I prosjektet har eg basert metoden på ein kvalitativ tilnærming med vekt på intervju. Fem informantar er foreldre til fire ungdommar med diagnosen Anorexia Nevrosa.
Intervjuguide er utarbeida i frå teori som omhandlar problemstillingen.
Resultat:
Funn i prosjektet viser at foreldre til dei yngste med spiseforstyrrelse har vært fortvila over manglande kompetanse og tilbod til dei med denne sjukdommen. Flytting mellom medisinsk avdeling og Pbu samt manglande samarbeid mellom desse to har
vore ein stor belastning for foreldre. Foreldre opplev at ungdommane blir behandla forskjellig på desse avdelingane, og at dette ikkje fører til at ungdommane blir betre.
Dei treng behandling som er basert på felles forståing. Dette støttes også opp av ein rapport som er laget om tilbodet til pasientar under 18 år med spiseforstyrrelse i Hordaland.
Informasjon er svært viktig når foreldre får ungdom innlagt. Funn viser at avdeling for barn er noko flinkare med å gje foreldra informasjon. Informantane har også ulik oppleving av kor mykje informasjon som blir gitt. Det kan sjå ut som at dette varierer
med kven det er (lege, psykolog) som behandlar ungdommen, foreldre har også ulike behov for informasjon. Informasjon er viktig og gjev foreldra ein tryggleik.
For ungdom under 18 år familiearbeid nødvendig. Pbu arbeider svært ulikt med familiearbeid. To informantar har fått eit familieterapi tilbod, dette var for denne familien svært vellykka. Men burde nok vært sett i gang litt tidlegare. Elles ynskjer dei tre andre informantane meir familiearbeid.
Tre av ungdommane har fått skuletilbod gjennom Pbu. Informantane opplev at det faglege på skulen har gått bra, sjølv om dei i periodar har hatt stort fråvær. Dette er fagleg flinke jenter. Det foreldra har vært opptatt av er at ungdommane misser venner og nettverk i den perioden dei er sjuk. Det er viktig at ein samarbeider godt med
foreldre og Pbu når skulen veit dei har nokon med spiseforstyrrelse, tilrettelegging kan gjera kvardagen for den med denne lidinga lettare.
Informantane sin oppleving med og erfaring med Pbu var både bra og mindre bra. Det ser ut som at det er eit stort forbetrings potensiale i Pbu.