Abstract
I følge Lyse klosters jordebok fra 1626 eide klosteret et jordegods bestående av over 200 gårder og skyldparter i Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland. Oppgaven tar for seg omfanget av dette jordegodset med godsstruktur, geografisk distribusjon og landskyldinntekter med utgangspunkt i kilder fra 1500- og 1600-tallet. Klosteret mottok særlig mye landskyld fra gårdene i Os, noe som tyder på at klosteret drev en aktiv godsherrepolitikk ved å arrondere eiendommene sine i nærheten av klosteret og hovedgården. Med utgangspunkt i jordeboken finner vi i tillegg en konsentrasjon av skyldparter i Hardanger. I Opedal i Ullensvang er fortellingen om de engelske munkene fra Lyse kloster, som innførte fruktdyrkingen til Hardanger, fortsatt levende. Trolig ble Opedal drevet som en grangie under Lyse kloster.