Abstract
Klassiske definisjoner av gentrifisering beskriver en stedsutvikling hvor opprinnelige beboere fra arbeiderklassen blir fortrengt fra indre byområder fordi middelklassebeboere og investorer gradvis trer inn i boligmarkedet her. Nyere definisjoner av gentrifisering tilsier at offentlige og private aktører i byutviklingen i større grad etterstreber en slik stedsutvikling i indre by. Det har også vist seg at private eiendomsaktører forsøker å bygge opp under en forsterket gentrifisering i denne sammenheng. Dette innebærer at de gradvis innretter seg mot mer kjøpesterke beboergrupper fra høyere sosiale sjikt. Med utgangspunkt i slike tendenser har jeg i denne masteroppgaven undersøkt hvorvidt eiendomsmeglere og -utviklere også har forsøkt å utnytte, opprettholde og/eller forsterke en påbegynt gentrifisering på Grünerløkka over tid.
Kort oppsummert finner jeg at eiendomsaktørene er tydelig kjent med og orientert mot gradvise endingsprosesser i Grünerløkkas boligmarked og stedsutvikling. Mer spesifikt gir de utrykk for at profittpotensialer i Grünerløkkas boligmarked kan knyttes til en gradvis utskiftning av opprinnelige beboere og en påfølgende fremvekst av et ”trendy” stedsimage. Videre kan det også slås fast at eiendomsaktørene har forsøkt å utnytte og bygge opp under en påbegynt gentrifisering ved valg av bestemte markedsførings- og utbyggingsstrategier i boligmarkedet på 1990 og 2000-tallet. Det går frem av analysen at både stedsmarkedsføring, valg av nye boligkonsepter og markedsføring av bruktboliger gradvis har blitt rettet mot nye kjøpesterke innflyttere. Mer spesifikt har markedsføringen og boligkonseptene blitt innrettet etter disse beboergruppenes antatte preferanser med hensyn til trekk ved boligen og det sosiale livet på Grünerløkka.