Abstract
I denne komparative casestudien av fem land i Sør-Amerika analyseres grunner til variasjon i regulering av arbeidsmarkedet, derunder regulering av atypiske arbeidsrelasjoner. Slike relasjoner mellom arbeidstaker og arbeidsgiver oppstår særlig i forbindelse med bruk av bemanningsbyråer og underleverandører, noe som har blitt stadig mer vanlig blant annet som følge store endringer i organisering og lokalisering av produksjon.
Studien gjøres med den hensikt å konkretisere teorier om statens styringsmuligheter under press fra globalisering og nyliberalisme, derunder press for å øke næringslivets frihet og konkurranseevne, og redusere kostnader forbundet med arbeidskraft. Derfor gjør jeg også en mer inngående casestudie av prosessen mot regulering av atypiske arbeidsrelasjoner i Chile. Lovendringen her er overraskende: den er restriktiv for næringslivet og beskyttende for arbeidstakere relativt til de andre landene som studeres, og har blitt vedtatt i det mest næringslivsvennlige, nyliberalistiske og økonomisk åpne landet av alle, hvor fagorganisasjonene er svake og hvor næringslivsorganisasjoner har stor politisk innflytelse.
Med min studie av regulering av arbeidsmarkedet i Sør-Amerika ønsker jeg å bidra til argumentet om at staten fortsatt har en viktig rolle å spille i nasjonal politikk, selv om globalisering og nyliberalisme har bidratt til mange nye og vanskelige utfordringer for nasjonal styring.