Abstract
Verdens land blir stadig knyttet tettere sammen som følge av globalisering. Enkelte mener denne sammenvevingen innebærer at verdens land i større grad enn tidligere er i samme båt når det gjelder spørsmål om økonomi, miljø og sikkerhet. At hvordan man har det i ett land i en globalisert verden nå mer enn tidligere er korrelert med hvordan de har det i andre land. Et slikt syn på verden innebærer blant annet at stater nå må tenke mer på hvordan folk har det i andre stater ut av hensyn til sine egne nasjonale sikkerhetsinteresser, og ikke bare av humanitære hensyn.
Spredning av demokrati har i amerikansk utenrikspolitisk tradisjon gjerne blitt knyttet til hva som blir omtalt som den idealistiske tilnærmingen. Men de siste årene har spredning av demokrati i økende grad blitt presentert som en mulig løsning på sikkerhetspolitiske problemer. Gjennom en rekke ulike mekanismer vil demokrati med dette synet bidra til å fjerne forholdene som er årsak til disse problemene.
I denne oppgaven ser jeg nærmere på hvordan man innen politisk realisme stiller seg til spredning av demokrati, gitt disse nye sikkerhetspolitiske argumentene.