Abstract
Denne oppgaven har undersøkt hvordan arbeidsprosessen og skuespillet til den norske teatergruppen Grusomhetens Teater, kan oppleves og føles som en ekte kontakt, mellom skuespillere og publikum. Undersøkelsen er basert på prøveprosessen og forestillingen; Den Stygge Andungen, oppført på teaterets egen scene på kulturhuset Hausmania i Oslo, høsten 2006.
Analysen av hva som gir en ekte kontakt mellom skuespillere og publikum, baserer seg på en kroppslig følelse av noe som gir en umiddelbar fysisk overførbar gjenkjennelse mellom skuespiller og tilskuer.
I den teatervitenskaplige delen, har jeg benyttet Performanceteoriene til Richard Schechner og teaterteoriene og teatermetodene til den polske teatermannen Jerzy Grotowski for å analysere hvordan den ekte kontakten oppstod mellom skuespillerne og publikum.
Jeg har tatt utgangspunkt i Schechners definisjon av det som er virksomt - Efficacous i en rituell forestilling; der tilskueren tror på og blir påvirket av det som vises, og en forandring eller transformering skjer. Og jeg har benyttet Grotowskis målsetting om den sannhetssøkende og hellige skuespiller, for å finne hvordan denne fysiske og følelsesmessige kontakten kan oppstå mellom skuespiller og publikum.
I den filosofiske delen av analysen, har jeg benyttet meg av den amerikanske filosofen Richard Shustermans; Somaestetikk, for å finne hvordan en kroppsorientert filosofi kan beskrive den fysiske kontakten jeg fikk med skuespillerne i Grusomhetens Teater.
I den teatermetodiske diskusjonen av Grusomhetens Teater, har jeg anvendt meg selv som observatør og dokumentert prøveprosessen med videokamera, samt tatt opp flere forestillinger på video av Den Stygge Andungen med Grusomhetens Teater, for å finne hvordan de utvikler den ekte kontakten med publikum. Jeg har også intervjuet regissøren Lars Øyno, kunstnerisk leder av Grusomhetens Teater, for å få en forståelse av det spesielle fysiske teaterspråket han har utviklet.
I den vitenskapelig og filosofisk analyse, har jeg benyttet Shustermans bidrag med Somaestetikken, som en filosofisk og sansemessig forståelse av Grotowskis arbeid og Lars Øynos skuespillertrening.