Abstract
Per Petterson ble med romanen Ut og stjæle hester (2003) en av Norges mest oversatte skjønnlitterære forfattere. Romanen ble hedret med flere anerkjente priser, blant annet var Petterson den første norske forfatteren som mottok Independent Foreign Fiction Prize (2006) og The International IMPAC Dublin Award (2007).
I min masteroppgave ”Hva er det med Ut og stjæle hester? En komparativ undersøkelse av resepsjonen av Per Petterson roman” søker jeg å få noen svar på hvorfor lesere på tvers av landegrenser setter så stor pris på Ut og stjæle hester. Leserne ble i denne undersøkelsen representert av romanens anmeldere, som er både erfarne og kritiske lesere. Til sammen har jeg analysert tjuefem anmeldelser, fra fem følgende land: Norge, Danmark, Sverige, Storbritannia og USA. Intensjonen var å avdekke tendenser i mottagelsen: Hva er anmeldere enige eller uenige om i vurderingen av Ut og stjæle hester, og er det en samstemmighet hos anmelderne uavhengig av land og kjønn? Eller følger eventuelle likheter og forskjeller landegrenser og kvinne- og mannsperspektiv?
Etter en presentasjon av boka og Pettersons forfatterskap, omtaler jeg anmeldelsen som sjanger og forskjellige kriterier for kvalitet. Hoveddelen av oppgaven er delt i to. Først har jeg analysert hver enkelt anmeldelse, og deretter sammenlignet dem i oppgavens siste kapittel.
Oppgaven viser at det er noen forskjeller mellom landene, men få ulikheter mellom kjønnene. Generelt er de svenske anmelderne noe mer skeptiske og har flere innvendinger enn andre anmeldere. Nesten ingen av de britiske, amerikanske eller danske anmeldere har noen innvendinger, men de danske er mest tilbakeholdne av alle med å benytte meget rosende adjektiver. Norske anmeldere fremstår som mer forsiktige og det kan virke som om Ut og stjæle hester må overbevise dem om sin kvalitet, noe den også gjør. Det er å få motforestillinger å finne i mottagelsen av Ut og stjæle hester. Bare én innvending går igjen hos flere anmeldere, nemlig hvordan Petterson nå og da mister konsentrasjonen i en ellers stram prosa. Det ser ut til at det anmelderne først og fremst mener kvaliteten i romanen ligger i evnen til innlevelse og Pettersons håndfaste og konsise språk. Dessuten fremheves de universelle teamene som tas opp i romanen, skildringene og troverdigheten.