Abstract
Bakgrunn
Som førskolelærer og spesialpedagog er jeg svært opptatt av hvilke vilkår de minste barna har i barnehagen i dag. I denne oppgaven er det de minstes barnehagestart som står i fokus. Stadig flere ettåringer går i barnehagen, og det er et stort politisk fokus på å oppnå full barnehagedekning. Samtidig er det et faktum at det er stor mangel på utdannet personell i barnehager, særlig i Oslo-området. Et hovedfokus i denne oppgaven er hva førskolelærere mener skal til for å legge til rette for en god overgang fra hjemmetilværelse til barnehage, og hvordan de arbeider for å tilrettelegge for dette på sin avdeling.
Formål og problemstilling
Formålet med denne studien er å få innsikt i hvordan førskolelærere tilrettelegger for en trygg og god overgang fra hjemmetilværelse til barnehage for de minste barna. For å få bedre innsikt i dette, har jeg formulert følgende problemstilling:
· På hvilken måte legger pedagogiske ledere i tre ulike gruppesammensetninger i barnehagen til rette for å gi de minste barna en trygg og god tilvenning?
For å få fram dette på en tydelig måte, er følgende underspøsrmål formulert:
· Hvilke begrensninger og muligheter gir de ulike rammene på avdelingstypene aldersblandet avdeling, utvidet småbarnsavdeling og tradisjonell småbarnsavdeling?
Metode
Jeg har valgt å anvende semistrukturert intervju som metode for å belyse ovennevnte problemstilling og underspørsmål. Dette er en metode innenfor kvalitativ forrskning. Pedagogiske ledere på seks ulike avdelinger er blitt intervjuet. Utvalgskriteriene var at informantene skulle arbeide på en av de ovennevnte avdelingstypene, samt at de skulle være førskolelærerutdannet og arbeide i en barnehage i Oslo. Utover disse kriteriene er informantene valgt tilfeldig og består av totalt åtte personer.
Resultater/hovedfunn
I forhold til hovedproblemstillingen viser undersøkelsen at god kommunikasjon med foreldrene er viktig i arbeidet med tilvenning. Et annet funn er at omsorg for barnet må stå sentralt i dette arbeidet. Å jobbe med trygghet og begreper knyttet til tilknytningsteori er viktig. Kontaktpersonen spiller en sentral rolle i tilvenningen. Faktorene tid, rutiner og rammer er hovedmomenter i tilretteleggingen i tilvenningen. Å bruke tid på tilvenningen, å være fleksibel i forhold til rutiner, å legge rammene til rette for vennskap og relasjoner samt forståelse for at hvert barn er individuelt, med individuelle uttrykk og forutsetninger. Hvert barn må bli sett i tilvenningen og man må forsøke å tilrettelegge ut i fra denne forståelsen.
I forhold til underspørsmålet viser undersøkelsen at det er både fordeler og ulemper ved de ulike avdelingstypene. Dette dreier seg i hovedsak om forhold knyttet til hvordan man velger å benytte kontaktpersonordningen i tilvenningsperioden, samt forhold knyttet til antall voksne/pedagoger på avdelingen og antall barn og alderen på disse.