Abstract
Sammendrag
Bakgrunn og formål
Formålet med denne undersøkelsen har vært å rette søkelyset mot hvordan lærere kan anvende tilbakemeldinger for å dempe matematikkangst. Valget av problemstilling ”tilbakemeldingens betydning for elever med matematikkangst” tar utgangspunkt i samtaler med ulike lærere om tematikken. I forkant av hovedundersøkelsen ble det gjennomført en uformell forundersøkelse med den hensikt å se hvorvidt det var slik at lærere oppfattet matematikkangst som et reelt problem i skolen. Det viste seg å være svært sprikende holdinger til og kunnskap om tematikken noe som gjorde at jeg ønsket å undersøke dette mer systematisk. Videre oppfattes matematikkfaget av mange for å ha en spesiell betydning i den norske skolen, noe som kan gjøre at fallhøyden ved ikke å lykkes for noen blir stor. Problemet har både et samfunnsmessig perspektiv samt et personlig, erfaringsmessig perspektiv. Følgende problemstilling er valgt for oppgaven:
Hvordan kan tilbakemelding fungere som angstdempende faktor for elever med matematikkangst?
Den teoretiske referanserammen jeg har anvendt i dette prosjektet baserer seg på redegjørelser for angst og emosjoner for videre å danne et helhetsbilde av hva matematikkangst er. Det er også vist til hvordan elevens faglige selvoppfatning og motivasjon påvirkes negativ ved matematikkangst og at det er av betydning å jobbe med å styrke dette hos elever med matematikkangst. Tilbakemeldingsbegrepet er definert ut i fra førende lovverk for skolen som viser til at dette er en virksomhet som kan stimulere til lærelyst og er av særlig betydning for lavt presterende elever. Det er videre vist til at det er viktig å basere tilbakemeldinger på kunnskap om den enkelte elev og at tilpasning av undervisning er av betydning.
Metode
Dette prosjektet har gjennom intervju hatt som formål å avdekke læreres erfaringer, refleksjoner og opplevelser knyttet til matematikkangst og tilbakemelding innenfor skolens rammer. Det empiriske materialet baserer seg på et semi-strukturert intervju. Informantene består av fire matematikklærere som jobber på ulike skoler. Gjennom sitt arbeid har de førstehåndserfaringer med målgruppen og det ble derfor naturlig å innhente data fra dem. Intervjuguiden ble utformet basert på sentrale temaer som jeg ønsket at informantene skulle reflektere over. Temaene ble utformet i tråd med problemstillingen og gjorde det videre analysearbeidet lettere ettersom kategoriseringen ble gjort i forkant. Analysen baserer seg på en hermeneutisk tilnærming der det søkes å utvide forståelsesgrunnlaget for matematikkangst og tilbakemeldinger.
Hovedfunn
Informantene kan sies å gi et dekkende helthetsbilde av den komplekse tilstanden matematikkangst er. De viste til at det er mange ulike komponenter som spiller inn og at det er vanskelig å gi en entydig forklaring på matematikkangst. Videre kan man se en sammenfallende forståelse av fenomenet blant informantene. Individuelt er det noe variert bevissthetsnivå knyttet til tematikken der to av informantene fremstår særlig reflektert.
Informantene viste til ulike praksis for hvordan de anvendte seg av tilbakemeldinger. Det var i midlertidig mulig å se et felles siktmål ved denne virksomheten; å fremme konkrete mål og vise eleven hvordan disse kan nås. Informantene anså tilbakemeldinger som et viktig verktøy til å formidle elevens muligheter for mestring.
Tilbakemeldingens muligheter som angstdempende faktor ble sett på som viktig. De viste til at tilbakemeldinger kan anvendes for å etablere en trygghetsrelasjon til eleven. Basert på en slik relasjon viste informantene til at lærer kan øke elevens bevissthet om seg selv og sine muligheter i faget. Det ble også pekt på at tilbakemeldinger gir rom for å støtte eleven i læringsprosessen og at det kan være med på å forhindre at eleven ikke får en opplevelse av å være dum i faget. Informantene mente av den grunn av det var av betydning å formidle mestringsmuligheter som et middel for å dempe angsten.