Abstract
RESYME
MIGRASJON DAKAR-PARIS. Forholdet mellom senegalesere i Paris og deres familie og venner i Senegal og migrasjonens virkninger for Senegal
Denne kvalitative studien ser på migrasjon fra emigrantene og avsenderlandets synspunkt. Gjennom et todelt feltarbeid på 6 uker i Dakar og 2 uker i Paris i 2008 ble 20 informanter (6 senegalesiske emigranter og 14 av deres nærmeste i Dakar) intervjuet i halvstrukturerte intervjuer. Emigrantene hadde ulike motiv: 2 kom som studenter, 2 p.g.a. familiegjenforening og 2 hadde økonomiske motiv. Asylsøkere er ikke inkludert i denne studien fordi Senegal har et relativt velfungerende demokrati.
Spørsmål det søkes svar på, er blant annet: På hvilken måte opprettholder emigrantene og deres nærmeste kontakten seg i mellom? Hvordan er deres erfaringer i forhold til forventninger og forestillinger om livet i Paris og i Vesten generelt? Hva er fordeler og ulemper knyttet til emigrasjonen sett fra deres ståsted? Er emigrasjon positivt for Senegal? Kan virkninger som pengeoverføringer og kunnskapsutveksling bidra til sosioøkonomisk utvikling i Senegal? Intervjuene utfylles av observasjon og analyse av sekundærlitteratur (statistikk, offentlige dokumenter, tidligere analyser).
Mange senegalesere utvandrer fordi de må forsørge familien. Solidaritet med familien er en viktig verdi i Senegal. Fire av seks emigranter i utvalget sendte penger hjem hver måned. De to studentene, som var fra velstående familier i Dakar, sendte penger av og til for å vise at de brydde seg om familien. Kontakten med familien er stort sett regelmessig og hyppig i utvalget. De fleste ringer til familien i Senegal hver uke. Kontakten med venner er mer sporadisk, men gjenopprettes lett. Bortsett fra de to arbeidssøkerne, som hadde størst utfordringer med oppholdstillatelse og jobb i Paris og ikke ville plage sine familier med problemene, syntes emigrantene å ha en åpen og ærlig kontakt med sine nærmeste i Senegal. Informantene i Dakar hadde selv i stor grad et nyansert bilde av emigranttilværelsen i Paris, men både de og emigrantene nevnte at ikke alle har det. Negative sider ved emigrasjon som vektlegges, er særlig hjerneflukt og farer og problemer knyttet til illegal migrasjon. Men informantene enes om visse økonomiske fordeler: pengeoverføringer underholder familier, og emigrantene har mulighet til å investere og sette i gang økonomisk aktivitet. Utveksling av kultur og kompetanse nevnes særlig som positivt blant de bedre stilte informantene i utvalget. Men emigrantenes bidrag til utvikling må komme i tillegg til tiltak fra myndighetene, bedrifter og ideelle organisasjoner.