Abstract
Denne oppgaven undersøker spørsmålet ”Hva kjennetegner rollen som motstemme i avisdebatten?”. Alle motstemmene tilhører ved sin høye utdanning den grupperingen som dominerer avisdebatten. Men de fleste av motstemmene representerer meninger og verdier som er utbredt og sterkest representert i den lavere utdannede delen av befolkningen, som igjen er sterkt underrepresentert i debatten. Det blir da viktig for motstemmene gjennom debatten å etablere et gunstig ethos hos den lavere utdannede delen av publikum, som antas å støtte deres meninger. Motstemmene ser en hegemonisk elite i debatten basert på ”godhet”, som er tydeligst representert med grupperingene journalister, politikere og akademikere. De opplever at denne eliten prøver å dominere dem ved å fremstille dem som moralsk mindreverdige i debatten, og svarer på dette ved å angripe og synliggjøre den hegemoniske makten til eliten. Motstemmenes mulighet til å vinne frem med sine meninger overfor debattens publikum, ser ut til å være avhengig av dette.
Oppgaven undersøker også spørsmålet ”Hvor egnet det journalistiske intervju som datamateriale for en vitenskapelig analyse?”. Det journalistiske intervju er problematisk som datamateriale for vitenskapelig analyse, fordi det tilfører få kvaliteter i forhold til forskningsintervjuet, og kan representere flere problemer når det gjelder reliabilitet, validitet og etikk.
This paper examines the question “What identifies the role as counter voice in the debates in the Norwegian newspapers?”. All the counter voices, through their higher education, belong to the group that dominates the newspaper debate. But most of the counter voices represent opinions and values that are broadly shared and mostly represented among the lower educated part of the audience, who is strongly underrepresented in the debates. Then, it becomes important for the counter voices, in the debates, to establish a favourable ethos in the lower educated part of the audience, who is presupposed to support their opinions. The counter voices see a hegemonic elite based on “kindness” in the debates, most prominently represented by the journalists, politicians and academics. They experience that this elite is trying to dominate them by presenting them as morally inferior in the debates, and reacts on this by attacking and making visible the hegemonic power of the elite. The counter voices´ possibility to gain support among the audience to the debates, seems to rely on this.
This paper also examines the question “How suitable is the journalistic interview as data for a scientific analysis?” The journalistic interview seems to be problematic as data in a scientific analysis, because the interview gives few advantages, and may represent several problems concerning reliability, validity and ethics.