Abstract
Sammendrag
I denne oppgaven gjøres en komparativ analyse av den fenomenologiske dybden og det figurale rommet. Jeg arbeider med et utvalg tekster av Merleau-Ponty og Lyotard for å undersøke det synliges estetikk med utgangspunkt i forskjellen mellom det synlige og det leselige.
Jeg vil vise forholdet mellom Lyotards tidlige estetikk i boken Discours, figure og det synliges fenomenologi hos Merleau-Ponty, samtidig som jeg drar linjer til Lyotards senere estetikk.
Tekstene av Merleau-Ponty som jeg har vektlagt er : ”Cézannes tvil”, ”Le langage indirect et les voix du silence” og Øyet og ånden. Begrepene som jeg vektlegger og setter i forhold til Lyotards tekster er: dybde, reversibilitet, fenomenologisk kropp, se, lese, poetisk syn, gest og stil.
Tekstene av Lyotard som jeg har arbeidet mest med er Discours, figure og ”Gestus”. Begrepene som har vært viktige for analysen er: figural, diskurs, bokstav, linje, surrefleksjon, figuralt rom, libidinal kropp, gestus, det skjønne, det Andre, hendelse og det formløse.
Både Merleau-Ponty og Lyotard beskriver det synlige som forbundet med dybden. Avslutningsvis undersøker jeg hvordan organiseringen av det synlige rommet kan overskride det objektive rommet. I konklusjonen trekker jeg inn Didi-Hubeman, Bataille og Holliers analyser i drøftingen av det synlige rommets motsetningsforhold til det objektive rommet.