Abstract
Jeg gjennomførte feltarbeid i Oslo indre øst i perioden januar til juni 2009. Her observerte jeg gjentatte ganger at informantene mine, som var normalungdom med etnisk minoritetsbakgrunn uten tilknytning til kriminelle miljøer eller subkulturer, valgte å gjøre negative stereotypier om etnisitet relevant som utgangspunkt for sosial identifikasjon. Dette gjorde de gjennom å spekulere i det de oppfattet som en form for «gatekapital». I følge Sandberg (2005), er «gatekapital» en form for feltspesifikk kapital som kriminelle minoritetsgutter i samme område gjorde bruk av for å dominere sosialt. Tegn som markerte «gatekapital» for Sandbergs informanter, var bruken av etniske minoritetsspråk, kroppsspråk, klesstil og det å fremstå som den «farlige og eksplosive utlendingen» man ikke tuller med eller sender blikk til.
Informantene mine ga uttrykk for at det var majoritetens stereotypier og frykt for dem som gruppen «farlig innvandrerungdommer» de spilte på i sin sosiale identifikasjon. De spilte på dette gjennom bevisst å gjøre bruk av mange av de samme identifikasjonsmarkørene som de kriminelle guttene brukte i sin sosiale identifikasjon overfor etniske majoritetsnordmenn. Jeg konkluderer derfor med at når informantenes spekulasjon i den etniske majoritetens stereotypier om etnisitet er så effektiv som sosial identifikasjon, koker det ned til at det som gjør informantene til «farlige innvandrergutter», like mye handler om holdninger og oppfatninger hos «oss» som essensialiserte aspekter ved «dem».