Abstract
Bakgrunnen for denne studien er innføringen av skriving som grunnleggende ferdighet og de forhold som knytter seg til selve skrivekompetansebegrepet, skriveopplæringen, og testing og vurdering av elevers skrivekompetanse. Jeg har undersøkt elevers skriving, hvor hovedfokus har ligget på tekstlig kommunikasjon i et samhandlingsperspektiv og dialogisk perspektiv. Jeg har studert hvordan elever bruker språket til å kommunisere med en leser gjennom sine tekster, og i analysen har jeg særlig anlagt en systemisk-funksjonell tilnærming til tekstene. På bakgrunn av analysen har jeg oppsummert funnene ved å skissere noen mønstre i elevtekstene, og jeg viser hvordan disse mønstrene kan danne grunnlag for en pedagogisk oppfølging i et didaktisk perspektiv.
Denne studien tar utgangspunkt i kvalitativ metode, med data i form av elevtekster. Forskningsdesignen har fenomenologiske trekk, med operasjonsbasis i en hermeneutisk og abduktiv tilnærming for tekstanalysen. Jeg har valgt å operasjonalisere kommunikativiteten i elevtekstene i ulike samhandlingssignal og samhandlingsstrategier, og jeg har benyttet meg av kategoriene språkhandlinger, modalitet og register. Operasjonaliseringen som er valgt for å studere og måle kommunikativiteten, er særlig begrunnet ut fra Hallidays systemisk-funksjonelle grammatikk. I tillegg har jeg betraktet elevenes posisjonering som en overordnet samhandlingsstrategi, og jeg har derfor undersøkt hvorvidt det er en aktiv eller passiv posisjonering hos eleven som ytrer seg, spesielt med tanke på ytringens adressivitet (modelleserrolle) og den posisjonen eleven anlegger for seg selv som skriver (skriverolle). Materialet er hentet fra piloteringen av Den nasjonale prøva i skriving, som ble gjennomført våren 2005. Jeg har studert tre tekster skrevet av elever på 10. trinn, og disse ble under piloteringen vurdert til høy grad av måloppnåelse i delkriteriet kommunikativ kvalitet.
De samhandlingssignalene som realiseres i tekstene, og de strategiene elevene bruker for å opprette en relasjon mellom seg selv som sender og en lesende adressat, peker mot noen sannsynlige mønstre som kan fremme forståelsen for hvordan elevene greier å kommunisere med en leser gjennom tekstene. På bakgrunn av analysene av språkhandlinger, modalitet og register i elevtekstene har jeg skissert senderintensjonalitetsmønsteret og posisjoneringsmønsteret for å oppsummere funnene. Elevene kommuniserer en tydelig intensjonalitet i tekstene, hvor makrohandlingen i hver av tekstene antyder elevens kommunikative intensjon med sin tekst. Senderintensjonaliteten realiseres gjennom språkhandlingene i kombinasjon med modalitetsoperatørene og moduselementene, evalueringene og den språklige akkomodasjonen. Analysen viser et markert samsvar mellom makrohandlingen, modaliteten og registervariasjonen i tekstene. Det er ikke overraskende at vi finner den samme makrohandlingen i de tre tekstene, noe som kan relateres til de premissene som ligger i den gitte skriveoppgaven. Elevene skriver for å reflektere omkring filosofiske spørsmål, og for å dele sine tanker med en leser. Den dominerende språkhandlingen i tekstene bekrefter at elevene ytrer seg for å informere og for å gjøre dette meningsinnholdet felles med leseren.
Hvordan elevene greier å kommunisere sin intensjon med en leser, blir et spørsmål om hvordan de posisjonerer seg dialogisk i forhold til tankene om seg selv, emnet og en adressat. Elevene går inn i roller som reflekterende og tenkende individer, og de søker å fremstå som troverdige i møte med leseren. For at leseren skal få tillit til forfatteren, benytter de seg av strategier for å styrke sin etos og patos. Disse strategiene indikerer hvordan elevene anser den sosiale relasjonen til adressaten. Elevene oppretter en nærhet mellom forteller, emnet og adressat, gjennom et personlig perspektiv i tekstene. Å dele informasjon om seg selv og sine egne tanker forutsetter en viss tillit og signaliserer et fellesskap som preges av likeverdighet og symmetriske maktrelasjoner. I tekstene er det elevene som er den aktive part, og fellesskapet med adressaten etableres i stor grad gjennom respektstrategier og garderinger, og gjennom de invitasjoner eleven setter frem for å aktivisere adressaten.
De ulike deltakerrollene realiseres særlig gjennom elevenes bruk av personlige pronomen og retoriske spørsmål. Dette går igjen i tekstene som indikatorer på hvordan elevene henvender seg til leseren, og hvordan de inviterer leseren til dialog. For å konstituere kommunikasjonen med leser, er elevene avhengige av å overholde de gyldighetskrav som stilles for at ytringene skal være akseptable, noe de tar høyde for gjennom det fellesskapet de etablerer. Alle disse strategiene er avgjørende bidrag for å underbygge de handlingene elevene utfører overfor adressaten og viser til ulike samhandlingssignal som kan fortelle hvordan disse elevene greier å kommunisere med en leser. Analysen viser hvordan tekstualiserte samhandlingssignal og samhandlingsstrategier lokaliseres særlig i bruken av modalitetsoperatører, det emosjonelle engasjementet og den språklige akkomodasjonen. Handlingene som realiseres i tekstene, forteller om den identiteten elevene posisjonerer seg mot, og den adressaten de posisjonerer inn i tekstene.
Vi kan anta at de tre tekstene representerer et nivå over det vi kan forvente på 10. trinn, men analysen viser likevel at tekstene har noe forbedringspotesial i forhold til den kommunikative samhandlingen med leser. Det er spesielt tre forhold jeg vil trekke frem med tanke på en pedagogisk oppfølging: For det første vil jeg fremheve det utbyttet det kan gi, å stimulere elevene til enda tydeligere å bevisst posisjonere seg i forhold til sin egen skriverolle, det emnet de skriver om, og adressaten. Dette dreier seg da om en ytterligere bevisstgjøring hos den enkelte elev med tanke på de kommunikative ressursene som ligger i en slik strategi. Elevtekstene viser stort sett en aktiv posisjonering, men en ytterligere bevisstgjøring kan hjelpe elevene til å opprettholde sin aktive posisjonering gjennom hele teksten. Disse strategiene kan støtte elevene i en mottakerrettet skriving, slik at de beregner sitt publikum inn i hele tekstskapelsesprosessen.
For det andre ville disse elevene hatt nytte av undervisning som kan fremme en bevisstgjøring i forhold til den betydningen de kompositoriske trekkene har for virkeliggjørelsen av tekstenes intensjonalitet. Overskriften, innledningen, hoveddelen og avslutningen er alle komponenter som er vesentlige for formidlingen av tekstens intensjonalitet. To av elevene bruker for eksempel overskrifter som i liten grad eksplisitt peker i retning av senderintensjonaliteten, og den ene teksten mangler en tydelig avslutning som antyder og oppsummerer intensjonaliteten.
Det tredje forholdet jeg vil trekke frem, knytter seg til en tidsproblematikk som dreier seg om den tiden som stilles til rådighet for skriveoppgaven. Flere av de flinke elevene trenger å trene på hvordan de kan utnytte og prioritere tidsbruken på en mer fornuftig og hensiktsmessig måte.