Abstract
Loven 13/2005, som ble drevet frem av den spanske statsministeren José Luis Rodríguez Zapatero, endret med få ord ekteskapsloven i 2005. På den måten kunne nå personer av samme kjønn inngå et likestilt ekteskap som tidligere kun var forbeholdt menn og kvinner. Dette var et steg videre i kampen for likestilling for alle spanske borgere, slik den Spanske Grunnloven fra 1978 krevde. Et ekteskap mellom personer av samme kjønn var på mange måter i konflikt med det katolske ekteskapet, som var det eneste alternativet under Francisco Franco Bahamondes regjeringstid. I løpet av Francos diktaturperiode levde spanjolene i et samfunn der ekteskapet ble forstått ut fra den katolske kirkens regler, som krevde at giftemål bare kunne inngås mellom en mann og en kvinne, og der hovedmålet var å formere seg. Hustruen i det katolske ekteskapet måtte underkastes ektemannen under diktaturet, og for at en mann og en kvinne kunne leve sammen, ble det stilt krav om giftemål. Homofile ble forfulgt og straffet med fengsel.
Denne oppgaven er et studium av sosiale endringer i familiesystemet fra den Spanske Borgerkrigen og frem til i dag, og hvilke faktorer som har bidratt til disse endringene. Oppgaven legger hovedvekt på diskursene til diktatoren Franco og den sosialdemokratiske statsministeren Zapatero. Samtidig tas det stor hensyn til den katolske kirkes diskurs, og ulike organisasjoner som forsvarte homofile og lesbiskes rettigheter.
La Ley 13/2005, promovida por el Presidente del Gobierno español José Luis Rodríguez Zapatero entre otros, cambió en 2005 unas pocas palabras del Código Civil haciendo así posible el matrimonio entre personas del mismo sexo en total igualdad de condiciones. Este era un paso más en la lucha por la igualdad para todos los ciudadanos españoles exigida en la Constitución española de 1978 y estaba en contraposición con el matrimonio católico defendido y exigido durante la jefatura del Estado de Francisco Franco Bahamonde. Durante la dictadura del Generalísimo los españoles vivían en una sociedad donde la unión marital era entendida siguiendo las normas eclesiásticas, siendo necesario que los cónyuges fueran un hombre y una mujer unidos en matrimonio con el principal fin de procrear y donde la esposa tenía que someterse al marido. Los homosexuales no contaban en la sociedad franquista la cual no solo les negaba cualquier tipo de derechos sino que también los perseguía y castigaba con condenas de cárcel.
Este trabajo estudia los cambios sociales vividos en España desde la Guerra Civil hasta nuestros días relacionados con el sistema familiar y los posibles causantes del cambio vivido en los últimos años reflejado en la nueva Ley. En este estudio tienen especial importancia los discursos del dictador Franco y del demócrata socialista Rodríguez Zapatero, a la vez que son tenidos en cuenta discursos de la Iglesia Católica y de diferentes organizaciones a favor de los derechos homosexuales.