Abstract
Denne oppgaven belyser hvordan den sosiale situasjonen til langtidsinnsatte i et norsk fengsel oppleves, og dette gjøres ved å analysere fire forskningsspørsmål: Hva karakteriserer de innsattes hverdag? Hvilke sosiale relasjoner etablerer og opprettholder de innsatte i løpet av soningstiden? Hva er grunnlaget for kulturelle og sosiale skillelinjer mellom de innsatte? Hvilke relasjoner utvikler de innsatte til de ansatte i fengselet?
Jeg har intervjuet 10 langtidsinnsatte menn. Intervjuene er gjennomført i et stort fengsel på Østlandet med høyt sikkerhetsnivå. De innsatte er mellom 29 og 54 år, seks av dem er utenlandske og fire er norske.
Erving Goffmans teorier om totale institusjoner er mitt grunnlag for å analysere fengsel, og jeg har også brukt teorier fra bl.a. Thomas Mathiesen, Nils Christie og Yngve Hammerlin for å belyse feltet og analysere mine funn.
Analysen er tredelt. Den første delen beskriver de innsattes hverdag og hvilke relasjoner de etablerer og opprettholder i løpet av soningstiden. Her fremkommer det at de innsatte i stor grad mister kontakten med sin familie og sine venner. De etablerer nye kontakter med både innsatte og ansatte mens de soner, men dette er ikke relasjoner de ønsker å opprettholde etter soning.
Den andre delen ser på hvilke kulturelle og sosiale skillelinjer som finnes mellom de ansatte. Jeg finner her flere ulike faktorer som skiller de innsatte i "oss" og "dem"-grupper, og ser at de i stor grad bruker tilhørigheten til disse gruppene til å finne sin plass i innsattgruppen.
Den tredje analysedelen belyser relasjonen som er mellom de innsatte og betjentene. Slik fengselet er organisert i dag har betjentene både en kontrollfunksjon og en omsorgsfunksjon som henger sammen med et ønske om å rehabilitere de innsatte. Dette gjør at betjentene i ulike situasjoner har ulike roller overfor de innsatte, og dette påvirker hvordan de innsatte opplever sin hverdag mens de soner.