Abstract
Temaet for oppgaven er Osloungdoms deltakelse i friluftslivsaktiviteter. Forskningsspørsmålet er om ungdom med ulik klassebakgrunn har ulike grad av friluftslivsdeltakelse, og i så fall hva ulikheten kan komme av. Tidligere undersøkelser her til lands er dominert av en deskriptiv tilnærming til friluftsliv og klasse. Ved å undersøke fire forskjellige sider som henger sammen med ungdommenes klassebakgrunn, er ambisjonen med oppgaven å kaste nytt lys over friluftslivsforskningen i Norge. De tre første dimensjonene som undersøkes nærmere er ungdommenes landbakgrunn, tilgang på økonomiske ressurser samt tilgang på kulturelle ressurser. Den fjerde dimensjonen består av ulike forhold ved ungdommenes tilværelse som kan tenkes å nyansere den klasseskjeve deltakelsen ytterligere. Forholdene er (1) organisasjonsmedlemskap, (2) ungdommenes skoleprestasjoner, og (3) ungdommenes utdanningsambisjoner.
Jeg tar for meg Osloungdoms deltakelse i tre aktiviteter: (a) fottur i skog og mark, (b) skitur i skog og mark, og (c) alpinbakkeaktiviteter. I kartleggingen av Osloungdoms friluftslivsdeltakelse benytter jeg meg av ulike analysemetoder med utgangspunkt i den representative tverrsnittundersøkelsen Ung i Oslo 2006. I denne undersøkelsen deltok over 11000 ungdom i alderen 14-17 år, det vil si elevene i ungdomsskolens to siste klasser og første klasse i videregående skoler i Oslo. Undersøkelsen ble gjennomført våren 2006 og var et samarbeidsprosjekt mellom Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), Oslo kommune og Barne- og Familiedepartementet.
Et hovedfunn i oppgaven er at det er store klasseskiller i friluftslivsdeltakelse blant Osloungdom. Med utgangspunkt i et klasseskjema som bygger på Goldthorpes teori, er ungdom i øvre serviceklasse overrepresentert i samtlige av aktivitetene. I den andre enden av skalaen, det vil si klassen ufaglærte arbeidere, finner man færrest aktive ungdom.
Videre viser mine undersøkelser at ungdom med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i klassen ufaglærte arbeidere og underrepresentert i friluftslivsdeltakelse. Selv når det kontrolleres for ungdommenes landbakgrunn er friluftslivsdeltakelsen fremdeles sterkt klassedelt. Utover en opphopning av økonomiske ressurser i øvre serviceklasse, nyanseres deltakelsen ytterligere ved å kontrollere for ungdommenes økonomiske ressurstilgang. Ungdom som er aktive i alpinbakken har, i tillegg til bakgrunn i øvre serviceklasse, høyest tilgang på økonomiske ressurser. Kulturell ressurstilgang i hjemmet korrelerer også som forventet positivt med ungdommenes klassebakgrunn. Her skiller mønsteret seg noe fra det økonomiske forholdet. Ungdom i øvre serviceklasse, som skårer høyt på kulturell ressurstilgang, er overrepresentert i aktivitetene fottur og skitur i skog og mark. Videre er det en positiv sammenheng mellom organisasjonsmedlemskap og friluftslivsdeltakelse, samtidig som ungdom fra øvre serviceklasse har den klart høyeste andelen organisasjonsmedlemmer. Disse er igjen de mest aktive i samtlige av friluftslivsaktivitetene som undersøkes her. Ungdom som er deltakende i friluftslivsaktiviteter får også de beste karakterene på skolen. Her er det forskjell mellom deltakerne. Det er de som er aktive på skitur i skog og mark som får de beste karakterene. Videre er det kontrollert for ungdommenes utdanningsambisjoner. For det første er det flere ungdom i øvre serviceklasse som tenker seg en høyere akademisk utdannelse sammenlignet med ungdom i klassen ufaglærte arbeidere. For det andre er det en positiv korrelasjon mellom ungdoms utdanningsambisjoner og deltakelse på fottur og skitur i skog og mark. Her skiller de aktive i alpinbakken seg ut. For denne gruppen er det en negativ korrelasjon mellom deltakelse og utdanningsambisjoner.