Abstract
Formålet med denne oppgaven er å analysere hvordan fortellinger om norsk middelalder har vært med på å gi mening og styrke til aktuell samfunnsdebatt i Norge. Hovedtema for oppgaven er fortellingen om slaget på Stiklestad. Narrativet om Stiklestad og Olav den hellige er et av de viktigste eksemplene på hvordan norsk middelalder er blitt vevd sammen med samtidig samfunnsdebatt og har gitt mening til aktuelle situasjoner og prosesser i norsk politikk og kultur. Aktualiseringen har ikke vært kontinuerlig eller lineær, men er kjennetegnet av en rekke brudd, som gjør det rimelig å differensiere mellom forskjellige tidspunkter, der fortellingen er blitt iscenesatt. I denne oppgaven vil jeg vise hvordan fortellingen om Olav den hellige og slaget på Stiklestad har blitt aktualisert i norsk samtidskultur. Spørsmålet jeg ønsker å få rede på, er hvordan myten om Olav den hellige og slaget på Stiklestad i 1030 har utviklet seg og blitt iscenesatt fra slutten av 1800-tallet til i dag, og hvorfor denne myten har vært meningsfull for så forskjellige fellesskap i denne perioden.
I denne oppgaven har jeg konsentrert meg om fire forskjellige mytologiseringer av fortellingen om slaget på Stiklestad og Olav den hellige. Jeg har analysert hvordan Stiklestadnarrativet har blitt omformet til en mytisk helhet jeg har kalt Stiklestadmyten. Den kollektive myteproduksjonen knyttet til fortellingen om Stiklestadslaget har alltid blitt formet i dialog med samtidens politiske og kulturelle virkelighet. Fra 1800-tallet frem til i dag har skapelsen av en i samtiden aktuell meningshelhet knyttet til et narrativ fra middelalderen gitt variasjoner hva gjelder tematisk og ideologisk trykk. Disse variasjonene har kommet til utrykk både i måten Stiklestadnarrativet er blitt fortolket, og i måten fortiden rituelt er blitt gjenskapt på slagstedet.
Spenningsforholdet mellom folk og elite og region/lokalsamfunn og nasjon er utviklingslinjer som særlig kommer til syne i de fire brytningspunktene jeg har tatt for meg i oppgaven. Jeg argumenterer for at det skjer en utvikling i myten fra det nasjonale til det lokale, og fra en elitetenkning med vekt på ledelse generert ovenfra i samfunnet, til en elitetenkning som aksentuerer ledelse generert nedenfra.