Abstract
Bakgrunn, formål og problemstilling
Premature barn og deres utvikling er de siste tiårene blitt et svært aktuelt tema innenfor
forskningen. Dette er ikke fordi det fødes så mange flere premature barn nå enn før, men fordi
så mange flere av dem får en sjanse til å leve opp. Mye har skjedd innenfor nyfødtmedisinen,
og man klarer å redde mange flere barn. Dette vekker spørsmål om hvordan det går med disse
barna når de blir eldre. Utvikler de seg som andre barn, eller vil den vanskelige starten gi dem
utfordringer videre i oppveksten? Dette har særlig vekket min interesse for hvordan disse
barna mestrer språk, og da spesielt ordforråd. Oppgaven min tar utgangspunkt i følgende
problemstilling:
”Avviker premature barns ordforråd fra fullbårne barns, og
i så fall, i hvilken grad og hvordan?”
Metode
Problemstillingen blir besvart gjennom et litteraturstudium. Denne metoden er valgt med
utgangspunkt i problemstillingen, med den hensikt å kunne bringe sammen og analysere noe
av den kunnskapen som allerede finnes i forhold til premature barn og språk. Datamaterialet
som ble samlet inn bestod av forskningsartikler.
Hovedfunn og konklusjoner fra oppgaven
De mest fremtredende funnene i denne undersøkelsen er at samtidig som at mange premature
barn ser ut til å ha en normal tilegnelse av ordforråd er det også mange som støter på vansker
både i forhold til ordforrådets størrelse og dets sammensetning. Det ble funnet at en større
prosentandel av de premature barna enn de fullbårne hadde svært små ordforråd. Videre ble
det funnet flere spesifikke, men gjerne subtile ulikheter mellom ordforrådene til premature og
fullbårne barn. Dette understreker viktigheten av å følge premature barns språkutvikling nøye
for å plukke opp eventuelle vansker de måtte ha. Samtidig belyser funnene et behov for
ytterligere forskning på dette området, da særlig med eldre barn inkludert.