Abstract
Bakgrunn: Terapeuters arbeid med å etablere den terapeutiske alliansen er lite studert i psykoterapiforskningen. Formålet med denne kvalitative studien er å bedre forstå hva som skjer i de innledende terapitimene som kan være alliansebyggende og alliansenedbyggende samhandlingsprosesser. Studiets overordnede mål er å øke kunnskapen om hva som kan bidra til positiv terapeutisk allianse, dermed bidra til en økt forståelse for hva terapeutisk allianse i barneterapi er. Dette studiet går inn i de seks innledende timene av terapiprosessen til syv traumatiserte barn og deres foreldre. Utvalget: Utvalget består av syv terapeuter, syv barn mellom 10 og 16 år og deres foreldre. Disse ble valgt ut fra en større pågående behandlingsstudie ved Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKVTS). Metoden: Analyseprosessen var inspirert av Grounded Theory og Hermenøytisk tilnærming. Barn og foreldre fylte ut allianseskjema etter de innledende timene. Allianseskjemaet ga et mål på hvordan de hadde opplevd samhandlingen med terapeuten. Det ble foretatt analyser av timematerialet og alliansesvarene. Dette for å forstå hvordan alliansen kunne bli vurdert som svak eller sterk og betydningen av terapeutens ulike intervensjoner. Resultater: Resultatet fra denne studien fremhever fire kategorier som så ut til å bidra til økt forståelse av hvordan terapeutene samhandler med klientene for å etablere allianse. Disse var: (i) terapeutens kommunikasjonsstil og kommunikasjonsmønsteret som etableres mellom aktørene; (ii) strategiene terapeuten tar i bruk for å involvere foreldre og barn i terapiprosessen; (iii) terapeutens håndtering av konflikter og emosjonelt vanskelige temaer; og terapeutens arbeid med meningsdannelse og etablering av en hjelpeposisjon. Resultatet fremhever særlig betydningen av at terapeuten kommuniserer bekreftende, utforskende og tilbyr foreldrene og barna en meningskontekst som er relevant for dem.