Abstract
Mauritius ble i 1968 uavhengige fra Storbritannia. Landet har siden 1968 hatt en gjennomsnittlig årlig økonomisk vekst på 4,8 %, opprettet et omfattende velferdssystem og blir i dag karakterisert på Human Development Index som et land med høy utvikling. En utvikling som står i sterk kontrast til andre utviklingsland sør for Sahara.
Oppgaven har som mål å undersøke hvorvidt en sosialdemokratisk strategi har bidratt til vellykket utvikling på Mauritius. Ved å kombinere studier av politisk utvikling og av økonomisk utvikling gjennom en politisk-økonomi tilnærming ønsker jeg å se hvorvidt dette stemmer. Basert på tre egenskaper ved det klassiske sosialdemokratiet, likhet, politisk deltakelse og statens rolle, undersøker jeg hvorvidt Mauritius sin suksess kan tilegnes sosialdemokratiet. Dette vil bli gjort gjennom å analysere Mauritius´ politiske system, politikk og utviklingsresultater. Jeg ønsker med andre ord å se nærmere på hvordan sosialdemokratisk politikk ble gjennomført på Mauritius og hvordan det har fungert som utviklingsstrategi.
Mauritius har hatt en eventyrlig utvikling som har blitt gjennomført gjennom et klassisk sosialdemokrati. Imidlertid ser man at det multietniske samfunnet på Mauritius har en utfordring i form av marginalisering av noen grupper som har ført til opptøyer og regionale forskjeller.