Abstract
Den sikkerhetspolitiske situasjonen etter 2001 har skapt nye utfordringer for Forsvarets forhold til media. Denne masteroppgaven undersøker motsetningsforholdet mellom pressens ønske om åpenhet og Forsvarets behov for hemmelighold, med fokus på Norges internasjonale operasjoner i Afghanistan. Jeg har innledningsvis forsøkt å presentere en oversikt over utviklingen på et felt i stadig forandring, samt gjort rede for min bruk av Københavnerskolens sikkerhetiseringsteori og mekanismer rettet mot å hindre misbruk av statlig hemmelighold. Videre har jeg vist motsetningene mellom juridiske instrumenter og praksiser designet for å fremme tilgang til hemmeligheter, og instrumenter og praksiser som er designet for å beskytte hemmeligheter. Kvalitative intervjuer med et utvalg journalister, representanter for pressens fagforeninger, forsvarspersonell og en politiker ble benyttet for å kartlegge fagpersoners oppfatning av denne tradisjonelle konflikten. Intervjuanalysen ble supplert med utdrag fra kvantitative undersøkelser utført av profesjonelle meningsmålingsbyråer for å få en helhetlig tilnærming.
Analysen viser at motsetningsforholdet mellom åpenhet og hemmelighold fortsatt er tydelig til stede. Pressens representanter tror Forsvaret holder tilbake mer informasjon enn nødvendig, og hemmeligholdet rundt spesialsoldatene bidrar til en mistenkeliggjøring. Forsvaret begrunner i dag hemmelighold primært med hensyn til personell og operasjonssikkerhet (individnivå), mens det tidligere ble henvist til rikets sikkerhet (nasjonalnivå). Jeg finner sikkerhetiserende trekk i denne utviklingen, men ser samtidig at Forsvaret har inntatt en åpnere holdning. Det har imidlertid vist seg vanskelig å hindre misbruk av statlig hemmelighold.
The new security policy situation after 2001 has posed new challenges to the Norwegian defence body and its relationship with the media. This thesis examines the conflict of interest between the state’s need for secrecy and the demand for the free passage of information by the press. The focus chosen in this thesis is the Norwegian international operation in Afghanistan. I have tried to give an overview of a field in constant change and development, and presented securitization theory as well as mechanisms to combat the abuse of state secrecy. Furthermore, the conflict between legal instruments and practices designed to gain access to secrets, and those designed to protect secrets is demonstrated. Qualitative interviews have been conducted with journalists, representatives from the press' unions, state officials and a politician in order to develop an understanding of differing stances on this traditional conflict. The qualitative analysis was supplemented with excerpts from opinions polls to gain a holistic approach.
The analysis shows that the conflict between publicity and secrecy remains an important current issue. Representatives from the press believe the Norwegian defence body withhold more information than necessary, and the secrecy concerning the special forces contribute to this suspicion. Today, the Norwegian defence body primarily justifies secrecy by citing a need to safeguard security for their personnel and operations. This contrasts with previous arguments advocating secrecy for the sake of national security. Securitizing moves have been found in the analysis, but at the same time moves within the Norwegian defence body towards more openness are noted. Despite this, it currently remains difficult to combat the abuse of state secrecy.