Abstract
Bakgrunn/emne
Det terapeutiske vinduet ved behandling med warfarin er relativt smalt, og krever hyppige kontroller av INR. Konsekvensene av å være utenfor terapeutisk nivå kan være trombose eller blødning. Av de 82000 som bruker warfarin i Norge i dag, må de aller fleste besøke sin fastlege en gang i måneden. Noen pasienter kan føle at dette innskrenker deres frihet og fleksibilitet. Økt livskvalitet er en av hovedgrunnene for å innføre selvtesting og -justering, en annen grunn er økt tid i terapeutisk INR område ved selvtesting og -justering.
Kunnskapsgrunnlag
Vårt kunnskapsgrunnlag baserer seg på syv oversiktsartikler. Alle har vist at selvtesting og selvjustering kan være likestilt med, og muligens bedre enn, konvensjonell kontroll når det gjelder tid i terapeutisk nivå. Tre av artiklene antyder også at både selvtesting og -justering gir en reduksjon av mortalitet og tromboemboliske hendelser. Tre enkeltstudier indikerer at selvtesting og -justering gir økt livskvalitet, men dette har ikke blitt undersøkt på en systematisk måte med valide metoder.
Begrunnet tiltak og metode
Med bakgrunn i dette kunnskapsgrunnlaget ønsker vi å gjennomføre et prosjekt der en gruppe pasienter skal gjennomføre selvjustering av antikoagulasjon. For å måle effekten av tiltaket, det vil si en sammenlikning av den konvensjonelle kontrollen av INR-nivå hos fastlege med selvjustering utført av pasienten, har vi valgt å bruke tid i terapeutisk nivå som indikator. I tillegg ønsker vi å vurdere livskvalitet før og etter intervensjonen ved hjelp av standardiserte spørreskjema (SF-36).
Organisering
Som mal for vårt prosjekt har vi brukt et konkret opplegg utformet ved Århus Universitetshospital og Skejby Sygehus i Danmark. Vi vil rekruttere et mindre antall pasienter ved å kontakte fastleger i et område. Pasientene følges så opp ved en lokal antikoagulasjonsklinikk. Pasienten vil under veiledning gradvis overta ansvaret for selvtesting og -justering.
Resultater / vurdering
Pilotprosjektet evalueres etter 2 år.