Abstract
I denne oppgaven har jeg undersøkt hvordan norsk kulturminneforvaltning på statlig nivå og Vestfold fylkeskommune fremstiller forholdet mellom kulturminner og identitet. Jeg har gjennomgått nyere dokumenter fra organene, og funnet at kulturminner knyttes til identitet, men det er ikke den nasjonale identiteten som fremheves, det er den lokale og regionale identiteten. Det er også et gjennomgående fokus på at kulturminner skal generere økonomisk vekst. I dokumentene fra statsforvaltningen er det et begrenset fokus på identitet, men i dokumentene fra Vestfold fremstår identitesdannesle som en helt sentral funksjon for kulturminner. Vestfold fylkeskommune jobber aktivt med å etablere Vestfold som ”Vikingfylket”, og identitet er et begrep som benyttes hyppig i forhold til dette.
På bakgrunn av hvordan dokumentene fra forvaltningsorganene fremstår i forhold til hverandre, drøfter jeg hva som kan være grunnlaget for fokuset på den regionale identiteten, og hevder blant annet at statsforvaltningen har lagt premissene for det sterke identitetsfokuset i Vestfold, ikke bare ved å knytte kulturminner til regional identitet, men også ved fremstillingen av kulturminner som kilde til økonomisk vekst. Økende kommersialisering av kulturminnene kan skape konkurranse regionene i mellom om at deres kulturminner skal fremstå mest attraktive. Identitet er noe Vestfold griper til for å skille seg fra andre aktører; de vil fremstå som mest viking ved å bygge en ”vikingidentitet”. Jeg viser hvordan dette fokuset har påvirket hvordan vikingtid fremstilles i Vestfold.