Abstract
Prosjektet belyser fenomenet seksuelle overgrep mellom jevnaldrende ungdom, med særlig fokus på de tvetydige situasjonene, ”gråsonene”, der grensene mellom akseptable og grenseoverskridende handlinger er uklare. Seksuelle overgrep mellom jevnaldrende ungdom som kjenner hverandre er den type overgrep som forekommer oftest, og det har fått økt oppmerksomhet de siste årene, både i forskningsmiljøer og i media.
Formålet med studien er å undersøke hvordan gutter forstår og snakker om heteroseksuelle relasjoner mellom jevnaldrende ungdom, forhandling om sex og seksuelle overgrep. Oppgaven har derfor en kvalitativ og diskursanalytisk forskningstilnærming. Datamaterialet er innhentet fra semistrukturerte intervjuer med fem gutter i alderen 18-19 år. Ved å bruke elementer fra Potter & Wetherells (1987, 1992) diskurspsykologi har jeg utarbeidet en analyse av hvordan informantenes oppfatninger konstitueres i diskurser, og de sosiale konsekvensene av denne diskursbruken. Prosjektets problemstilling er følgende:
Hvordan forstår og snakker gutter om heteroseksuelle relasjoner mellom jevnaldrende ungdom, seksuell forhandling og seksuelle overgrep?
a) Hva kjennetegner informantenes diskursbruk?
b) Hvilke sosiale konsekvenser har denne diskursbruken?
I analysen har jeg anvendt tre diskursanalytiske ”verktøy” for å få frem informantenes diskursbruk; fortolkende repertoarer, subjektposisjoner og ideologiske virkninger (konsekvenser). Sistnevnte gir muligheter til å drøfte implikasjoner av diskursbruken i forhold til fenomenet seksuelle overgrep mellom jevnaldrende ungdom, samt implikasjoner for forebygging av denne type overgrep.
Resultatene av analysen viser at informantenes diskursbruk kjennetegnes av heteronormative diskurser som knytter ulike forventninger til det å være heteroseksuell gutt og jente, og til hva som er passende seksuell atferd for jenter og gutter. Materialet avdekker samtidig usikkerhet og inkonsekvens i diskursbruken. En rekke uttalelser kan leses som forhandlinger mellom informantenes egne normer og de kollektive normene og forventningene som til enhver tid er rettet mot dem, spesielt fra jevnaldrende gutter. Jevnaldergruppas diskursbruk kjennetegnes i større grad av kjønnsstereotype og heteronormative holdninger til kjønn og seksualitet enn det den enkelte står for. Materialet avdekker også usikkerhet om hva et seksuelt overgrep er. Kjønnsstereotype holdninger og voldtektsmyter synes å påvirke oppfatningen av om en hendelse er et overgrep eller ikke. Overgrep mot gutter fremstår som et tabubelagt tema.
Informantene setter selv ord på hvordan forventninger til hvordan gutter og jenter skal være kan bidra til å komplisere den seksuelle forhandlingsprosessen og tilsløre grensene mellom akseptable og grenseoverskridende seksuelle handlinger. Dette understreker behovet for at forebyggende intervensjoner må sette fokus på kjønnsdimensjonen og oppfordre unge til å reflektere over kjønnede forestillinger og den betydningen de utøver i seksuell samhandling.