Abstract
Denne oppgaven er ment å være et bidrag til prosesskunnskap om høykonfliktsaker i mekling ved samlivsbrudd. Oppgavens forskningsspørsmål er: I saker med høy konflikt og der meklingsprosessen fortsetter over flere timer: Hvilke tilnærmingsmåter benytter mekler seg av i håndteringen av relasjonelle konflikter, og hva bidrar til at foreldrene bruker mer tid i meklingsprosessen? Hovedoppgaven er tilknyttet FORM-prosjektet. De utvalgte sakene er to meklingssaker med høyt konfliktnivå. Begge sakene er av lengre varighet, fire og syv timer. Samtalene ble tatt opp på lydopptaker. Disse ble transkribert, og tekstene er utgangspunkt for analysene. Oppgaven er en eksplorerende studie av meklingsprosesser. Jeg valgte en kasuistisk tilnærming og brukte Grounded Theory som fremgangsmåte for å komme fram til kategorier knyttet til meklernes håndteringer av relasjonelle tema og bidrag som kunne føre til forlengelse av meklingsprosessene. Analysene resulterte i 11 hovedkategorier med flere underkategorier. Flere av kategoriene var felles for begge meklere, som for eksempel at begge meklerne håndterte relasjonelle tema på fleksible måter. Deres meklingsstiler var også forskjellige på en rekke ulike måter, som grad av styring og hvorvidt meklerne inntok en ekspertiseposisjon. Hvordan meklerne håndterte foreldrenes relasjonelle konflikter på kan ha bidratt til at meklingsprosessene ble forlengede. Begge meklere kom også med andre bidrag spesielt knyttet til forlengelse av prosessen. De vektla blant annet at prosessen fram til avtaler kunne ta tid, hjalp foreldrene med å sortere tema og var på tilbudssiden med å foreslå ny timer. I begge sakene kom foreldrene fram til skriftlige avtaler vedrørende samvær og bosted for barnet. Denne studien kan derfor vitne om håp for både foreldre og meklere i meklingssaker karakterisert av høyt konfliktnivå.