Abstract
Bakgrunn. Formålet med denne studien var å utforske generelle trekk ved den subjektive opplevelsen av sjalusi hos et antatt ikke-klinisk utvalg. Dette for å oppnå en bredere forståelse av fenomenologien ved en følelse som synes å være allment erfart, men ikke allment akseptert.
Metode. Utvalget ble hentet fra en antatt ikke-klinisk populasjon og besto av 20 deltagere i alderen 21-65 år. Affektbevissthetsmodellen (AB-modellen) har fungert som premiss-givende teoretisk rammeverk. Affektbevissthetsintervjuet (ABI) ble benyttet som verktøyet for datainnsamling. Intervjuene ble tatt opp på lydbånd og senere transkribert til tekst. Datamaterialet ble analysert ved bruk av tematisk analyse.
Resultater. På et overordnet plan viser resultatene at sjalusi vekkes når man opplever at en betydningsfull relasjon trues av en tredjepart. Deltagerne i studien refererte i hovedsak til en romantisk relasjon i sine beskrivelser, men også andre relasjoner, som venner, kolleger og søsken, ble nevnt. De opplevelsesmessige aspektene ved følelsen kjennetegnes av en blanding av intense og ubehagelige følelser, som sinne, tristhet og engstelse. Det emosjonelle mangfoldet gjenspeiler seg også i deltagernes tanker, samt deres varierte måter å håndtere følelsen på. Sjalusien blir tillagt betydning både i form av å være en kilde til informasjon og en kilde til motivasjon. Hovedvekten av deltagerne oppga at de skjuler sine sjalusiopplevelser for omverdenen. Tendensen til å skjule sjalusien preger også deltagernes uttrykksformer, som i hovedsak består av indirekte verbale uttrykk og formidling gjennom kroppsspråk og handling.
Konklusjon. Denne studien gir et helhetlig bilde av sjalusiens fenomenologi hos et antatt ikke-klinisk utvalg. Studiens metodikk synes å ha synliggjort de mer subtile og abstrakte nyansene ved denne følelsen. Sjalusiens komplekse og tilsynelatende stigmatiserende natur fordrer at klinikere som arbeider med denne type problematikk bør være godt kjent med opplevelses – og uttrykssmessige aspekter ved følelsen. På bakgrunn av det sterke ubehaget sjalusien skaper for den enkelte, og fordi mer ekstreme former for sjalusi kan få alvorlige følger, er dette en sentral følelse å kartlegge i klinisk sammenheng.