Abstract
Bakgrunn:
Masteroppgaven vår er knyttet opp mot prosjektgruppen ”Internasjonalt adopterte barns sosiale utvikling” også omtalt som ”adopsjonsprosjektet”, ved institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Adopsjonsprosjektet jobber for å få mer kunnskap om adoptivbarns sosiale utvikling. Gjennom adopsjonsprosjektet har vi fått inspirasjon, innspill og datamateriale som har gjort det mulig for oss å studere samspill i adoptivfamilier. Samspill og tilknytning mellom omsorgspersoner og barn blir gjennom teoriene til blant andre Daniel Stern og John Bowlbly fremhevet som potensielt utviklingsstøttende og viktig for god psykososial utvikling. Det er denne utviklingsstøttende siden ved samspill som er fokusområde for vår masteroppgave. Vår nysgjerrighet omkring tematikken i denne studien bunner i en interesse for tidlige vansker i livet, og utviklingsstøttende muligheter i samspillet med nye foreldre.
Problemstilling og formål med oppgaven:
Problemstillingen: Hvordan bidrar adoptivforeldre til utviklingsstøttende samspill med sine internasjonalt adopterte barn? har vært styrende for metodisk og analytisk fremgangsmåte i vår oppgave. Det overordnede formålet med vår oppgave er å studere hvordan adoptivforeldrene bidrar til utviklingsstøttende samspill med sine adoptivbarn. Vi ønsket å se på om vi kunne finne noen felles kjennetegn ved hvordan åtte ulike adoptivforeldre tilbyr utviklingstøtte til sine adoptivbarn i samspill.
Utvalg:
Utvalget vårt er basert på adopsjonsprosjektets utvalg. Vi har studert samspill mellom åtte adoptivforeldre og deres adoptivbarn. Med formål om et utvalg med mest mulig variasjon består variabler i vårt utvalg av adoptivforeldre og adoptivbarn av begge kjønn, samt tidligadopterte (før 7 måneder) og seinadopterte (etter 18 måneder) barn. Vi har observert videoopptak med strukturerte samspillsekvenser utført i adoptivfamilienes egne hjem. Fem strukturerte samspillsekvenser har blitt filmet av adopsjonsprosjektet. Fire av de strukturerte samspillsekvensene er valgt som fokus for denne oppgaven.
Metode og analyse:
Kvalitativ tilnærming ble valgt for å belyse problemstillingen på best mulig måte. Observasjon av samspillvideoer og transkripsjon av verbal og nonverbal kommunikasjon dannet grunnlaget for koding og analysearbeid. Koding av det transkriberte materialet, tok utgangspunkt i sensitivitetsskalaen. Sensitivitetsskalaen er en del av ”Globale Skåringer” utviklet av National Institute of Child Health & Human Development (NICHD), I USA. Skårene blir blant annet benyttet i adopsjonsprosjektet og søsterprosjektet ”Barns sosiale utvikling” ved Atferdssenteret i Oslo. I teorikapittelet blir sensitivitet begrunnet som en sentral del av utviklingsstøttende samspill.
Resultater:
Denne studien støtter oppom presentert forskning, teori og egne forforståelser: I samspill med sine adoptivbarn bidrar adoptivforeldrene i vårt utvalg i stor grad til utviklingsstøttende samspill. Adoptivforeldrene eksemplifiserer, med utgangspunkt i sensitivitetsskalaen, mangfoldige bidrag til utviklingsstøtte. Videre har det gjennom observasjon og analysearbeid utkrystallisert seg tre tema vi mener særpreger adoptivforeldrenes bidrag til utviklingsstøtte. Overordnet kjennetegnes adoptivforeldrene som en homogen gruppe på bakgrunn av at de alle framstår som sensitive i samspill med sine adoptivbarn. Herunder kjennetegnes adoptivforeldrene ved å fungere som en trygg base i samspill med sine barn samt å virke strukturerende i samspillet. Disse kjennetegnene ved samspillene drøftes i denne studien som viktige bidrag til adoptivbarnets positive utvikling.