Abstract
I Sør-Afrika har det i løpet av de siste årene skjedd en oppblomstring av det Benjamin (2011) kaller forkledde arbeidsrelasjoner. Slike arbeidsrelasjoner er en konsekvens av atypisk arbeid og beskriver en arbeidsrelasjon som i praksis fortsetter å bestå av en arbeidsgiver og arbeidstaker. Juridisk sett har slike arbeidsrelasjoner imidlertid fått et annet navn eller en annen status. Eksempel på velkjente og veletablerte strategier som forkler arbeidsrelasjoner er at arbeidsgiver tar i bruk bemanningsbyråer eller underleverandører. En mer ukjent variant og som denne oppgaven tar tak i, er hvordan opprettelsen av tre arbeiderstyrte bedrifter i Durban også etablerer slike forkledde arbeidsrelasjoner.
Sørafrikanske myndigheter har siden begynnelsen av 2000-tallet promotert opprettelsen av en kooperativsektor og etablert et juridisk rammeverk som gir kooperativer rettmessig anerkjennelse og rettigheter som bedriftsform. Det er flere særegne forhold i den sørafrikanske konteksten som gjør kooperativer til et attraktivt satsningsområde. For det første er det en strategi som søker å forene det myndighetene forstår som landets ”første” og ”andre” økonomi. For det andre ønsker de å skape flere arbeidsplasser som et svar på landets høye arbeidsledighet. I Sør-Afrika finnes det ulike typer kooperativer, denne oppgaven begrenser seg til arbeiderstyrte bedrifter.
Selv om arbeiderstyrte bedrifter juridisk sett representerer et alternativ til andre bedrifter og arbeiderne juridisk sett har fått en ny status, er det fortsatt en arbeidsplass og et sted mennesker oppholder seg for å produsere varer for et bestemt marked. Av den grunn ønsker denne oppgaven å undersøke hvem de produserer varer for, hvilke varer de produserer og under hvilke arbeidsforhold varene blir produsert.