Abstract
Med utgangspunkt i datamaterialet ”Voksen i år 2000”, undersøkte denne studien sammenhengen mellom foreldre og barns alkoholbruk i ungdomstiden. Utvalget bestod av 504 elever (52,4 % gutter og 47,6 % jenter) og deres foreldre. Data om foreldres alkoholbruk ble innhentet i 1990, mens data om ungdoms alkoholbruk ble innhentet i 1992 og 1995, da elevene var henholdsvis 15 og 18 år gamle. Det overordnede resultatet viste en positiv sammenheng, hvor økt alkoholbruk hos enten mor eller far, var relatert til både økt drikke- og beruselsesfrekvens blant ungdom. Hvilke mekanismer som fører til overførsel av alkoholvaner mellom foreldre og barn er fortsatt uvisst. Et av studiens undermål var derfor å teste om alkoholforventninger er den kognitive kanalen foreldres alkoholbruk virker gjennom. Resultatene avdekket en delvis medierende effekt av sosiale alkoholforventinger, både når elevene var 15 og 18 år gamle. En reduksjon i foreldres alkoholbruk kan derfor ha en forebyggende effekt på ungdoms drikke- og beruselsesfrekvens, delvis gjennom å gi en reduksjon i ungdoms alkoholforventninger. Resultatet impliserer at fremtidige intervensjoner ikke bare bør rettes mot ungdommen selv, men også miljøet rundt. Samtidig påpeker manglede konsensus i feltet behov for mer forsking rundt hvordan alkoholbruksvaner ”arves” i familier.