Abstract
Denne oppgaven handler om tverretatlig samarbeid i lys av caset "Brobyggeren". Brobyggeren er et samarbeidsprosjekt mellom Nav, Nopro, Distriktspsykiatrisk senter, Psykiske helse og brukerorganisasjoner i Notodden kommune. Målet til prosjektet er at brukere med sammensatte problemer, skal oppleve hjelpetilbudet som helhetlig og koordinerte.
For å få svar på hvordan den overordnede avtalen oversettes og iverksettes som ny arbeidspraksis, har jeg benyttet meg av en kvalitativ metode. Jeg har gjennomført totalt ti intervjuer. Informantene er ansatte fra alle nivåene i prosjektet, og brukere som har erfaringer i møte med tjenestetilbudet.
I oppgaven har jeg benyttet meg av teori og forskningsbidrag som favner ulike sider ved tverretatlig samarbeid. For å kunne studere temaet, er det viktig å se ansatte i lys av deres "moderorganisasjon". Den første bolken tar derfor for seg hva som kjennetegner velferdsorganisasjoner, og beskriver hvordan ansatte som jobber i direkte kontakt med brukere, handler og begrunner sine valg. Den andre bolken tar for seg betingelser som må være tilstede for å få til et vellykket samarbeid.
Styringsgruppen i Brobyggeren har tatt i bruk ulike virkemiddel for at ansatte skal samarbeide tettere om felles brukere. Flere av disse er rettet mot å påvirke kunnskapsbasen fagfolkene har med seg når de foretar beslutninger. Det handler om en ny måte å tenke på.
Min studie viser at ansatte som er i direktekontakt med brukere, har endret sin arbeidspraksis i kjølvannet av iverksettingen av samarbeidsprosjektet. Det vil si at ansatte sender forespørsler til hverandre når man har behov for råd, bistand eller hjelpe fra ansatte som har en annen kompetanse enn det man selv innehar. I samarbeidet tas det i tillegg bruk av snarveier i systemet, som innebærer at man går utenom formelle regler. Resultatet er at brukerne kommer raskere i kontakt med andre hjelpeinstanser. Større kunnskap og kjennskap til hverandre kan sies å være en viktig årsak for å forklare endringen av arbeidspraksisen. Samtidig anvendes skjønnet som oftest i en positiv forstand, ved at ansatte ser nytten og verdien av å "stå sammen".