Abstract
Høsten 2008 presenterte den rødgrønne regjeringen 13 tiltak for innstramming i asylpolitikken. Tiltakene innebar en markant endring i norsk asylpolitikk, og kom nokså uventet fra en regjering som ved stortingsvalget tre år tidligere hadde lovet en «human, solidarisk og rettssikker» asyl- og flyktningpolitikk.
Med utgangspunkt i problemstillingen «Hva kan forklare regjeringens innstramming i asylpolitikken høsten 2008?» og John W. Kingdons flerstrømmodell (Multiple Streams Framework) som teoretisk rammeverk, tar jeg her for meg en rekke ulike aspekter ved den politiske prosessen rundt innstrammingen.
I løpet av denne oppgaven viser jeg at utfallet, innstrammingen i norsk asylpolitikk i september 2008, var et resultat av en rekke faktorer. Bunnlinjen når det gjelder drivkreftene bak denne policyendringen, later til å være koblingen av penger, panikk og entreprenørskap, for å si det litt forenklet. De økonomiske konsekvensene av de økende asylankomstene våren og sommeren 2008, og den opplevde krisetilstanden økningen skapte, samt tilstedeværelsen av sentrale aktører i Arbeiderpartiet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet som hadde ønsket en innstramming tidligere og hadde forslag til tiltak liggende, er nøkkelfaktorer når dette politiske retningsskiftet skal forklares.
Gjennom oppgaven vil jeg også bidra til å nyansere Kingdons teori noe, og vise at den med noen modifikasjoner også er anvendbar på det norske asylpolitiske feltet.