Abstract
Historiker Finn-Einar Eliassen deler de sosioøkonomiske gruppene i 1700-tallets bysamfunn inn i tre grupper: En liten og styrtrik elite bestående av kjøpmenn og embetsmannsfamilier. En større middelklasse bestående av småkjøpmenn, skippere, velstående håndverkere, lavere embetsmenn og offiserer. Den absolutt største gruppen – mellom 60 og 75 % av befolkningen i norske byer – klassifiserer han som underklasse. Det var i denne gruppen fuskerne befant seg. Fuskere og bønhaser var datidens navn på de som fornærmet håndverkerlaugenes næringsmonopol og de ble forfulgt av både laugene selv og politiet. Begrepet bønhase stammer fra de tyske ordene Bühne, for loft og Hase, som betyr hare. Dette var egentlig et økenavn på katten («lofthare»). Deretter ble det brukt om en fusker som arbeidet i smug på loftskammerset. Man kan finner kilder til hvem fuskerne var og hvorfor de ble forfulgt i politiets forhørs-og forhandlingsprotokoller og laugsprotokollene. Denne oppgaven handler fuskerne og privilegiesamfunnet i Christiania på 1700-tallet.