Abstract
Tema og formål
Temaet for oppgaven er lærerkompetanser og lærerprofesjonalitet.
Formålet med masteroppgaven er å undersøke hvilken kunnskap og pedagogisk forståelse departementet baserer Stortingsmelding nr. 11(2008-09) og kompetanseprofilen for lærere på. I tillegg ønsker jeg å finne ut av og søke å forstå hvordan meldingens kompetanseprofil kan forstås i sammenheng med teorier om læreryrket som profesjon.
Problemstilling
Hovedproblemstillingene for oppgaven er:
1. Hvilken kunnskap baserer Kunnskapsdepartementet seg på i bildet som blir tegnet av kompetansene lærere skal ha i Stortingsmelding nr. 11(2008-2009)?
2. Hvordan kan denne kompetanseprofilen ses i forhold til læreryrket som profesjon?
Metode
Oppgaven baserer seg på den hermeneutiske metode, og jeg går derfor tekstanalytisk til verks i når jeg søker å forstå meldingen. Tekstanalytisk metode kan beskrives som et sett med spørsmålsformuleringer til en konkret tekst, som har til hensikt å belyse en bestemt problemstilling, og videre gi noen begrunnelser som kan overbevise andre om at tekstfortolkningen er riktig (Becker Jensen, 2011). Ved å studere de enkelte delene i kompetanseprofilen i St.m.11 og se om disse samsvarer med meldingen i sin helhet, samtidig som meldingen skal forstås i relasjon til de enkelte kompetanseområder og aspekter ved dem, forholder jeg meg til den hermeneutiske sirkel i oppgaven (Hjardemaal, 2002: 40-41). Diskursiv analyse anvendes når jeg søker å forstå meldingen på bakgrunn av konteksten den er skrevet i. Samtidig sammenlignes meldingen noe med den forrige stortingsmeldingen om lærerutdanningen, Stortingsmelding nr. 48 (1996-97). I den sammenheng anvendes komparativ analyse, der jeg ser på likheter og forskjeller mellom dem og hva som kan ha påvirket denne utviklingen (Becker Jensen, 2011).
En kritisk hermeneutisk tilnærming, jamfør Habermas, benyttes også i oppgaven ved at ulike teorier og betraktninger, hovedsakelig perspektiver knyttet til didaktikk, lærerrollen og lærerprofesjonalitet, trekkes fram for å forstå meldingen fra ulike innfallsvinkler.
Kilder
Kildematerialet for oppgaven består blant annet av resultater fra nasjonale og internasjonale empiriske studier, som forteller noe om hvilke lærerkompetanser som kan sies å ha sammenheng med elevenes læring. Disse kildene fungerer som kunnskapsgrunnlag for tiltakene og kompetanseområdene i Stortingsmelding nr. 11(2008-09). Kildematerialet for oppgaven er variert. Det anvendes også andre teoretiske og empiriske kilder enn dem departementet viser til i meldingen. I tillegg vises det til relevante nettsider og avisinnlegg, for å tegne et klarere bilde av hvilke strømninger som rører seg i utdanningspolitikken og i lærerprofesjonen.
Sammenfatning og hovedkonklusjoner
I oppgaven har jeg vist at nasjonale styringsdokumenter, som Opplæringsloven, deri skolens formålsparagraf, og læreplanen Kunnskapsløftet (LK06) ligger til grunn for alle kompetansene generelt, og for kompetanseområdene Skolen i samfunnet, Etikk og Endring og utvikling spesielt. Samtidig har jeg funnet at KD (2008-09) baserer de fleste kompetansene de mener at lærere skal beherske på nasjonal- og internasjonal forskning, og da primært klasseromsforskning i St.m.11 (2008-09).
Videre er det blitt påpekt flere trekk som kan sies å karakterisere meldingens kompetanseprofil. Av sentrale funn kan jeg trekke fram meldingens sterke faglige og fagdidaktiske fokus, en distinksjon som foretas mellom lærerens faglige og etiske kompetanse (og dermed også andre formål i skolen) og et tilløp til instrumentalisme. Den effektivitetsdiskursive tilnærmingen til utdanning, kan sies å være en underliggende forklaring på lærerrollen som presenteres og de kompetanser som fremheves. Som et svar på oppgavens andre problemstilling, hvordan meldingens kompetanseprofil kan ses i forhold til læreryrket som profesjon, viser oppgaven at meldingens kompetanseprofil kan ses i forhold til det profesjonssosiologiske kriteriet vitenskapelig grunnlag for yrkesutøvelsen, da det primært er faglig sterke lærere, forskning, kritisk refleksjon av egen praksis og deltakelse i et faglig kollektiv som vektlegges. Det har derimot vist seg å være lite til ingen fokus på de øvrige profesjonskriteriene, autonomi og profesjonsetikk, som jeg valgte å vurdere kompetanseprofilen mot. Samtidig har jeg påpekt at kompetanseprofilen derfor hovedsakelig kan forstås som et ønske om kompetente lærere, lærere som er faglig sterke, har instrumentelle ferdigheter og som kan tilpasse seg føringer og krav fra skole og myndigheter.