Abstract
Ifølge rapporten „Er gode råd dyre?‟ blir rådgivning til minoritetsspråklige elever opplevd som ekstra utfordrende (Buland og Mathiesen 2008). Med bakgrunn i dette ønsket jeg å få en dypere forståelse av hva som egentlig oppleves som utfordrende. Tema for oppgaven er „Rådgivning til minoritetsspråklige elever‟. Formålet med oppgaven er å forstå rådgivernes opplevelse av møtet med minoritetsspråklige elever ved videregående skoler. Problemstillingen til studien er: Hvordan opplever skole- og minoritetsrådgivere rådgivning til minoritetsspråklige elever ved tre videregående skoler i Oslo? Og hvilken betydning har minoritetsrådgivere for rådgivning til målgruppen sett fra rådgivernes perspektiv?
Problemstillingen er konkretisert og nyansert gjennom tre forskningsspørsmål som blir besvart gjennom hvert sitt kapittel. Forskningsspørsmålene er som følgende:
1. Hva slags flerkulturell kompetanse har skolerådgivere og minoritetsrådgivere, og hvordan forstår og bruker de denne kompetansen?
2. Hva slags fokus er det på den enkelte minoritetsspråklige eleven i rådgivningen?
3. Hvilken betydning har minoritetsrådgivere i rådgivning til minoritetsspråklige elever?
Forskningsmetode:
Jeg har valgt en kvalitativ metode og en fenomenologisk tilnærming for å finne det som er felles for informantene. Datamaterialet er innhentet gjennom halvstrukturerte intervjuer med brede tematiske punkter. Totalt har jeg gjennomført 12 intervjuer, hvorav 7 er skolerådgivere og 5 er minoritetsrådgivere. Intervjuene ble deretter analysert etter fenomenologiske prinsipper og meningsfortetting. Kategoriene ble dannet der hvor hovedtyngden av materialet lå: ‟Flerkulturell kompetanse‟, ‟Den enkelte elev i fokus‟ og ‟Minoritetsrådgivernes betydning i rådgivningen‟. Mitt teoretiske innfallsvinkel til oppgaven er metateorien ‟Multicultural counselling and therapy‟ fordi den setter fokus på den kulturelle delen av rådgivningen. Denne oppgaven baserer seg på tidligere rapporter og forskning på feltet, samt nasjonal og internasjonal faglitteratur om temaet.
Forskningsfunn:
I fokuset på Flerkulturell kompetanse viser det seg at alle minoritetsrådgivere og 3 av 7 skolerådgivere har en flerkulturell kompetanse som de mener er nyttig i deres arbeid. Flerkulturell kompetanse blir vurdert som kunnskap om andre kulturer av rådgiverne. Skolerådgiverne ser i større grad ut til å bruke egne kulturelle preferanser som utgangspunkt i i sitt virke, mens minoritetsrådgiverne har mer kunnskap om og i stor utstrekning benytter minoritetsspråklige elevers kulturelle bakgrunn for å forstå ulike situasjoner ut fra elevens eget ståsted.
I diskusjonen om Den enkelte elev i fokus viser det seg at 4 av 7 skolerådgivere og 2 av 5 minoritetsrådgivere er opptatt av å se den enkelte eleven uavhengig av deres kulturelle bakgrunn. Flere minoritetsrådgivere enn skolerådgivere i min undersøkelse mener det er viktig å inkludere elevens kulturelle bakgrunn i sin rådgivning. Rådgiverne opplever en del utfordringer knyttet til minoritetsspråklige elevers familier. Målgruppens sterke bånd til sine familier skaper begrensninger i forhold til deres valg i livet. Minoritetsforeldres høye ambisjoner på barnas vegne blir opplevd som press av rådgiverne. I tillegg peker noen av skolerådgiverne på at minoritetsforeldre mangler kunnskap om det norske samfunnet og utdanningssystemet, noe som skaper utfordringer i forholdet skole-hjem-samarbeid. Det er imidlertid uenighet om hvor viktig det er å ha samarbeid med hjemmet, men det viser seg at samarbeid er viktig for å løse de skisserte utfordringene.
Ved å gå nærmere inn på Minoritetsrådgivernes betydning i rådgivningen ser det ut til at noen rådgivere opplever minoritetsrådgivere som en ressurs i forhold til arbeidsavlastning og faglig påfyll inn i den eksisterende rådgivergruppen. Det er imidlertid uenighet om hvordan samarbeidet mellom skolerådgiverne og minoritetsrådgiverne fungerer. Noen opplever at det fungerer godt, og andre mener at samarbeidet er tilfeldig eller at de ikke samarbeider i det hele tatt. Dette oppleves som et dilemma fordi minoritetsrådgiverne ikke ønsker å overta saker fra skolerådgiverne, men heller overføre kompetansen til skolerådgiverne gjennom samarbeid før prosjektet med minoritetsrådgivere avsluttes.