Abstract
I dette kvalitative studiet ble 36 norske barneskole-lærere fra Oslo og Hallingdal invitert til å delta i 10 fokusgrupper. Fokusgruppene var semi-strukturert rundt 3 vignetter om atypisk kjønnsidentitet hos barn. Data ble analysert ved hjelp av tematisk analyse. Lærernes syn ble analysert deduktivt i forhold til viktige samtidige debatter i det psykologiske fagfeltet; hvilken rolle lidelse spiller, validiteten av GIDC diagnosen og konkurrerende terapautiske innfallsvinkler.
Temaer som dukket opp i fokusgruppene var rigiditet av kjønnsroller, faktoren alder, tanker rundt årsaker og lærerenes egne emosjoner. Denne dataen bidrar til kunnskap om hvordan lærere snakker om atypisk kjønnsidentitet hos barn, hvordan de forstår emosjonell lidelse i barndommen samt hvordan man kan minske lidelse. I tillegg til å beskrive tankene til en profesjon med stor innvirkning på den emosjonelle helsen til barn med atypisk kjønnsidentitet, reflekterer data også holdninger hos norske voksne generelt.
In this qualitative research, 36 Norwegian primary school teachers in Oslo and Hallingdal were invited to participate in 10 focus groups. The focus groups were semi structured around 3 vignettes concerning gender variance in children. Data was analyzed using thematic analysis. Teachers’ views were analyzed deductively in relation to important current debates in the field of psychology; the role of distress, the validity of the GIDC diagnosis and competing therapeutic approaches. Emerging themes in the focus groups were rigidity of gender roles, the factor of age, thoughts about causes, and teachers own emotions. This data adds to knowledge about how teachers talk about gender variance in children, how they understand emotional distress in childhood as well how teachers view possibilities for reducing distress. In addition to describing the views of a profession that greatly influences the emotional wellbeing of gender variant children, the data also reflects the views of Norwegian adults in general.