Abstract
Temaet i denne undersøkelsen er det flerkulturelle kjøkken. Undersøkelsen er basert på feltarbeid gjort på Romsås i Oslo. Romsås ligger i Groruddalen og kjennetegnes av et konglomerat av kulturer som sammen utgjør en del av det flerkulturelle Norge. Kjøkkenet kan forstås som en kulturell møteplass der mat og gjenstander, her forstått som pyntegjenstander og redskaper, inngår i en kompleks, kulturell produksjon.
Feltarbeidet ble gjennomført i 2009/2010, og er basert på deltakende observasjon i familier med innvandrer- og interkulturell bakgrunn. I analysen tolker jeg både gjenstander på kjøkkenet og mat som en del av den komplekse praksisen med å opprettholde identitet, kulturelle normer, verdier og tradisjoner i en flerkulturell kontekst. I studiet av matproduksjon og matkonsum kartlegges sosiale, religiøse og kulturelle praksiser. Disse praksisene er viktige i opprettholdelse og overføring av kulturell identitet. De er også viktige i dannelsen av en ny flerkulturell identitet.
Mens kokebøker topper salgslistene viser mine funn at den flerkulturelle matlagingen oftest skjer uten oppskrifter. Sansene er viktig når det skal lages tradisjonell mat, ikke minst krever det tid og kunnskaper om råvarer og metode. Denne kunnskapen har ofte blitt inkorporert og ervervet gjennom praksis og tradert fra kvinnelige rollemodeller. Å ”stille” ut ulike gjenstander på kjøkkenet, er en måte å signalisere sin flerkulturelle identitet på. Tause objekter eller suvenirer kompletteres gjennom fortelling, og har stor symbolsk verdi for eieren. I denne undersøkelsen har også maten også symbolsk verdi som minner. Maten viser seg å ha et stort nedslagsfelt fordi den har sansemessige egenskaper som berører menneskers følelser. I seg selv er matlaging en kulturell praksis som muliggjør opprettholdelsen av egen kultur.
Denne oppgaven er et bidrag til prosjektet ”Pandoras håp”, som er en del av Groruddalssatsingen.