Abstract
Det ble utviklet en LC-MS-metode for biomarkøren hypokretin-1 for narkolepsi. Man ønsket å detektere lave konsentrasjoner av peptidet i cerebrospinalvæske (< 110 pg/mL). Metoden ble utviklet ved hjelp av standarder i vandige løsninger. For å kunne bestemme hypokretin-1 i humane prøver ble det jobbet med følgende utfordringer: variasjon i analysedata og valg av prøveopparbeidelsen.
Variasjon i analysedata grunnet adsorpsjon til glassvialer og/eller varierende løslighet av hypokretin-1 i ulike løsemidler ble undersøkt. Polypropylenvialer og 25 % ACN i 20 mM maursyre viste seg til å være mest egnet.
Det ble totalt forsøkt seks prøveopparbeidelsesmetoder for hypokretin-1 løst i en surrogatmatriks: Proteinfelling, ultrafiltrering, elektromembranekstraksjon, immunoaffinitet, proteinfelling-SPE og SPE. Analysedataene ble bedømt etter følgende kriterier: utbytte, relativt standardavvik, kromatogrammer, kvantifseringsgrense og metodens kompleksitet. Ut fra denne evalueringen ble det bestemt at kun SPE-metoden ble videre optimalisert.