Abstract
Sammendrag
En individuell språkutvikling Særtrekk som kjennetegner det funksjonelle talespråket til en blind fireåring
Blinde barn har noe annerledes språkutvikling enn seende barn. Talen kan være noe forsinket. Pia har utviklet en uvanlig kommunikasjonsform. Hun er blind og har et sjeldent syndrom.
Problemstilling
For å gjøre det enklere å forstå Pia, letes det etter holdepunkter. Hvilke forståelige kommunikasjonssignaler gir Pia? Er det flere særtrekk ved Pias uttrykksform som lar seg beskrive?
Metode
Oppgaven har en kvalitativ tilnærming, Utvalgte videoopptak og skriftlig data fra forskningsprosjektet, samt intervjuer med Pias nærpersoner, er materialet. Datamaterialet analyseres i forhold til teori og empirisk forskning fra ulike ståsteder.
Resultater
Verbale enheter med tydelig prosodi og enkelte lyder, oppfattes som meningsfylte ord. Pias nærpersoner lytter mer enn før, men språklyder alene er ikke tilstrekkelig til å forstå hennes ytringer. Få enheter har lydlikhet. Ansiktsmimikk, kroppsspråk, rytmiske gester og kontekst styrker budskapet. Klare uttrykk for ”nei” og ”ja” er også et viktig holdepunkt. Pias utholdenhet og varierte strategier i forsøk på å gjøre seg forstått, er også til god hjelp.
Rytme var Pias særtrekk fra hun var liten. Rytmiske stavelser med lyd som følger talens prosodi, er nå et holdepunkt som kan øke forståelsen. Ved å innføre enkle symboler for å beskrive stavelser, rytme og melodi i Pias uttrykk, kan dette holdepunktet konkretiseres.