Abstract
Sammendrag
Tittel:
Betydningen av mors utdannelse og barnets vokabular for lesing.
Bakgrunn, formål og problemstilling:
Denne oppgaven er tilknyttet en større longitudinell studie i regi av forskergruppen Child Language and Learning (CLL) ved institutt for Spesialpedagogikk, Universitet i Oslo. Formålet med oppgaven er å få mer kunnskap om typiske barns leseferdigheter og hva som påvirker disse ferdighetene. Tidligere forskning vektlegger viktigheten av blant annet barnets vokabular og mors utdannelse for barnets leseutvikling. Målet med denne studien, vil være å undersøke disse to faktorenes samlede og relative betydning for barns leseferdigheter ved åtte år, hos en gruppe uselekterte barn i en Østlandskommune. På bakgrunn av dette, har jeg kommer frem til følgende problemstilling; Hvilken betydning har mors utdannelse og barnets vokabular for leseferdigheter ved åtte års alder?
Metode:
Problemstillingen og forskningsspørsmål vil bli belyst gjennom en kvantitativ tilnærming og oppgaven anvender et ikke-eksperimentelt design. Utvalget består av 187 norske barn uten kjente språk- eller andre utviklingsmessige vansker. Måleinstrumentet som er anvendt for å måle barnas leseforståelse er Neale Analysis of Reading Ability (NARA) (Neale, 1997) og som mål for avkodingsferdigheter er Test of word Reading Efficiency (TOWRE) anvendt (Torgersen, Wagner & Rashotte, 1999). Videre har jeg anvendt testene British Picture Vocabulary Scale (BPVS), som mål for barnas breddevokabular (Dunn, Dunn, Whetton & Burley, 1997) og deltesten ordforståelse fra Wechsler Intelligence Scale for children (WISC), som måler barnas dybdevokabular (Wechsler, 1991). I tillegg brukes variabelen mors utdannelse fra et elektronisk spørreskjema som er sendt til barnas foreldre. Barnas nonverbale evner, er målt med deltesten Block design fra Wechsler preschool and primary scale of intelligence (WIPPSI-III), da barna var 6 år gamle (Wechsler, 2002).
Analyse:
Jeg har benyttet deskriptiv og analytisk statistikk for å besvare studiens problemstilling og forskningsspørsmål. Analysene er gjennomført i det statistiske analyseprogrammet Statistical package for the social sciences for windows (SPSS). Ved reliabilitetsberegninger for testene har jeg anvendt Cronbach`s Alpha.
Resultater:
Den samlede og relative betydningen barnets vokabular og mors utdanning har for leseforståelse og avkodingsferdigheter ved åtte år, ble vurdert med regresjonsanalytiske tilnærminger.
To stegvise hierarkiske regresjonsanalyser ble gjennomført med ”leseforståelse” og ”avkoding” som avhengige variabler og intelligens, mors utdannelse og vokabular som uavhengige. I begge tilfeller ble intelligens lagt først inn i ligningene og brukt som kontrollvariabel. Den relative betydningen av henholdsvis mors utdannelse og vokabular ble i den første analysen gjennomført ved å legge «mors utdannelse» først inn i regresjonsligningene. Uavhengig av den rekkefølgen som ble benyttet ved innleggingen av de uavhengige variablene i regresjonsligningen, framsto vokabularet med sterkere forklaringskraft i ”leseforståelsen” med 12-15 % av variansen ettersom hvilket steg den ble lagt inn i. Mors utdanning kunne bare forklare 3-5 % av variansen i ”leseforståelsen” ettersom hvilket steg den ble lagt inn i. Da ”avkoding” ble anvendt som avhengig variabel forklarte de uavhengige variablene kun små, ikke signifikante unike bidrag av varians i ”avkodingen”.
Resultatene harmonerer med aktuell forskning på feltet som særlig framhever vokabularets betydning for barns leseforståelse, men også mors utdanning (Nation & Snowling, 2004; Hagtvet et al., 2011, Ouellette, 2006; Lyster, 2007; Walker, Greenwood, Hart & Carta, 1994). Når det gjelder avkodingsferdigheter har både vokabular og mors utdanning fått mindre oppmerksomhet, men en begrenset innflytelse fra vokabular har vært registrert, for eksempel i metaanalysen til Hagtvet et al., 2011). Eksisterende forsking framhever derimot den store betydningen variabler som fonologisk bevissthet og bokstavkunnskap har for den tidlige ordavkodingen. At slike variabler også er viktige bidragsytere til variansen i ordavkoding i denne undersøkelsen, indikeres av det forhold at de uavhengige variablene, vokabular og mors utdanning bare forklarte en svært liten del av den totale variansen i avkodingen.