Abstract
Formålet med prosjektet har vært å få kunnskap om sykepleieres muligheter til å bruke skjønn i samhandlingsprosessen der pasienter skal overføres fra sykehus til kommunale helse- og omsorgstjenester. Jeg har søkt å gi et bilde av normative premisser sykepleiere forventes å etterleve, av konflikter de opplever og hvordan konfliktene kan håndteres.
Teoretisk forankring springer ut fra skjønnsbegrepet, som bruk av faglig dømmekraft og som anvendelse av kunnskap og vurderingsevne. Rettsfilosofen Dworkins beskrivelse av skjønn som et handlingsrom gitt av standarder, og omsorgsfilosofen Martinsens beskrivelse av skjønnets forutsetninger, anvendes som teoretiske redskaper.
Metode: Det empiriske materialet er innsamlet gjennom seks kvalitative dybdeintervjuer og ett fokusgruppeintervju med sykepleiere.
Resultater: Sykepleierne følges gjennom samhandlingsprosessen. Ved å samle og vurdere kompleks informasjon danner sykepleierne seg en forståelse av hvilken bistand pasienten vil trenge. Sykepleierne forsøker å sikre at pasienten skrives ut til denne bistanden. Mange sykepleiere vektlegger psykososial og funksjonsrettet informasjon. Sykepleierne kan oppleve konflikter dersom de samtidig forventes å etterleve motstridende normative premisser, eller dersom de må gjennomføre beslutninger de er uenige i.
Konklusjon: Handlingsrommet sykepleierne står i beskrives som todelt. I handlingsrommet er det et spenningsforhold mellom profesjonelle, faglige standarder og politiske, administrative standarder. Sykepleieren står i konflikt mellom å skulle fylle en profesjonell rolle som tillater individuelle hensyn, tid og omsorg, og en utførerrolle som vektlegger likhet, effektivitet og system. Kreftene som trekker mot utførerrollen og systemkravene fremstår som betydelige. Skjønnets forutsetninger har vekslende vilkår i handlingsrommet, og sykepleiernes ansvarsområde påvirkes av spenningsforholdet.
The main purpose has been to gain knowledge on what possibilities nurses have to use discretion and assessment in the process where patients are transferred from hospitals to the primary health care services. I have described some normative guidelines and premises that nurses are expected to follow, conflicts of interests, and how conflicts are handled.
Theoretical framework: is based on the terms discretion and assessement, understood as the use of jugdement and how knowledge is applied in practical situations. The legal philosopher: Dworkins description of discretion as a space for making decisions left open by standards, and the philosopher of care: Martinsens understanding of the prerequisites for judgements, are used as theoretical tools.
Method: The collected empirical data comes from six qualitative interviews and one focus group interview with nurses.
Results: The nurses are followed through the transferring process. They are collecting and assessing complex information, and hence defining what kind of assistance the patient should get. The nurses will then try to secure this assistance. They will, in many cases, emphasize psychosocial and function oriented information. The nurses may experience conflict of interests when they at the same time are expected to follow conflicting premises, and when they have to execute decisions in which they disagree upon.
Conclusion: The room for maneuver for the nurses is considered as divided between professional standards on one hand and political and administrative standards on the other. This may lead to a conflict between a professional role and an executive role. In the professional role the nurses can focus on the individual needs of the patients, and priority time for care. In their executive role the nurses will have to emphasize equality, efficiency and demands from the system. The executive role seems to become more important. The prerequisites for assessment will vary in, and the area of responsibility is affected by the room for maneuver.