Abstract
Oppgaven tar for seg forholdet mellom religionsfrihet og diskrimineringsvern. Begge deler er sentrale rettigheter og verdier for staten å ivareta i Norge. Spørsmålet er hvordan man forholder seg når disse kolliderer med hverandre. Oppgaven er en etisk og normativ tilnærming til dette dilemmaet. Mer konkret drøftes det hvorvidt staten bør tillate tros- og livssynsamfunn å forskjellsbehandle på bakgrunn av kjønn og samlivsform henholdsvis i forbindelse med ansettelser og i forbindelse med organisering av frivillige medlemmer. De ulike kapitlene tar for seg det som er vurdert å være de viktigste momentene og argumentene i debatten.
Blant elementene som drøftes er hvordan staten skal forholde seg til de to rettighetene og hensynene på et generelt nivå når de krysser hverandre. Deretter diskuteres det hvordan deltakernes frivillighet og mulighet til å forlate de aktuelle grupperingene skal betraktes. Videre ses det nærmere på den sosialiserende effekten slike trossamfunn har, både internt og eksternt, samt konsekvenser av dette. Også mulige konsekvenser av et eventuelt forbud mot religiøs forskjellsbehandling på bakgrunn av kjønn og samlivsform blir vurdert. I tillegg blir spørsmålet om hvilke føringer Norges menneskerettighetsforpliktelser bør legge på Norge på det aktuelle området adressert.