Abstract
Studien undersøker samfunnsfagslæreres vurderingspraksis i den videregående skole, hvor problemstillingen lyder som følger:
Hva legger lærere vekt på når de vurderer faglig dyktighet i skriftlige oppgaveløsninger i samfunnsfagene? Og er lærernes vurderingspraksis koblet til et tolkningsfellesskap?
I den teoretiske rammen for studiens problemstilling blir det gjort rede for generell og fagdidaktisk vurderingsteori. Det blir argumentert for at den fagdidaktiske vurderingsteorien fremstår som mangelfull og generell, ved at den sjelden viser til hva som kan og bør vektlegges som faglig dyktighet i samfunnsfagene. Studien søker derfor å nærme seg en beskrivelse av hva faglig dyktighet i samfunnsfagene kan tenkes å være, ved å presentere, sammenligne og diskutere teorier som operasjonaliserer dyktighetsbegrepet. Teorier som blir presentert er Blooms kognitive taksonomi, Simpsons taksonomi for ferdigheter, SOLO-taksonomien til Biggs og Collis og Fjeldstads komplekse fagferdigheter.
Studien gjør bruk av en kvalitativ metodetilnærming. Datainnsamlingen har hovedsaklig foregått ved bruk av lærerintervjuer og en prøverettingstest, hvor åtte samfunnsfagslærere i den videregående skole i Oslo deltok. For å komplementere og validere prøverettingstesten ble observasjon valgt som en supplerende metode. Observasjonen foregikk på et sensorskoleringsmøte i "Sosialkunnskap", hvor i alt 26 sensorer fra hele landet deltok.
Analysen av datamaterialet viser at lærernes dyktighetsbeskrivelser kan inndeles i kategoriene: Kunnskaps- og begrepsanvendelse, språklig fremstillingsevne, oppfyller formelle og strukturelle krav, kildebevissthet, faglig engasjement, empirisk anvendelse, drøftingsegenskaper, forståelse og innsats. Sammenlignet med det teoretiske utgangspunktet fremstår lærernes beskrivelse av dyktighet som generelle og egendefinerte. Videre viser prøverettingstesten til en stor spredning i karaktergivningen blant lærerne og sensorene, og det blir derfor argumentert for at det blant studiens informanter ikke eksisterer et tolkningsfellesskap rundt hva som skal vektlegges som dyktighet i samfunnsfagene. Med bakgrunn i studiens teoridel og det presenterte datamateriale, blir det fremmet flere forklaringsfaktorer på hvorfor det ikke eksisterer og hvorfor det er vanskelig å få til et tolkningsfellesskap mellom lærernes vurderingspraksis i samfunnsfagene. Avslutningsvis konkluderes det med at fraværet av en felles dyktighetsdefinisjon i samfunnsfagene, kanskje er den viktigste årsaken til at det i dag ikke er et velfungerende tolkningsfellesskap rundt vurderingspraksisen i samfunnsfagene.