Abstract
"We can save the world together. Its recycle time (...) It's so easy, just choose the right box. We can do more" synger Didrik Solli Tangen i reklamefilmen We can do more som er laget for Grønt Punkt Norge AS. Med et glimt i øyet oppfordrer reklamefilmen seerne til å ta ansvar for avfallet de kaster ved å kildesortere det. Temaet for oppgaven er kildesortering, og nærmere bestemt de moralske og praktiske valgene husholdningen stilles overfor i en implementeringsprosess av et utvidet system for kildesortering
Bakgrunnen for tema er Renovasjonsetatens (REN) nylig innførte system for kildesortering i hovedstaden, der husholdningene selv kan velge om de ønsker å sortere matavfallet i de grønne posene og plastavfallet i de blåfargede posene. Å kildesortere handler om å ta både moralske og praktiske valg, men implementeringen av et nytt system for kildesortering er en kompleks prosess hvor mye kan virke inn på hva som tilslutt havner i de ulike avfallsposene. Oppgaven undersøker derfor hvordan mottakelsen av det utvidede systemet for kildesortering (UOK) fortolkes i intervjusituasjonen og hvordan posene blir tatt i praktisk bruk innenfor husholdningen.
Anthony Giddens modernitetsteori er oppgavens teoretiske rammeverk. En viktig del av informantenes fortolkninger er vurderinger de gjør av egen avfallspraksis i relasjon til samfunnet utenfor. Sammen med tidligere forskning på avfall og kildesortering, bidrar modernitetsteorien til å diskutere relasjonen mellom informantene, REN og de andre husholdningene. I undersøkelsen av den praktiske implementeringen i hjemmet gir Mary Douglas teori om rent og urent et godt grunnlag for analysere oppbevaringen og håndteringen av husholdningsavfallet. Avfallssystemets omlegging i hjemmet medfører også endring av informantenes rutine og Giddens' begreper om sosial praksis, praktisk bevissthet og diskursiv bevissthet blir brukt for å forstå hvordan rutinene virker inn på implementeringsprosessen. I oppgaven diskuterer jeg også betydningen av de sosiale relasjonene innad i husholdningen og i den forbindelse tar jeg i bruk Giddens' teori om rene relasjoner og den feministiske kritikken som er rettet mot teorien.
Datamaterialet består av ti kvalitative dybdeintervjuer med personer som bor i ulike typer husholdninger. Utvalget er plukket på bakgrunn av de tre utvalgskriteriene: 1. Om informantens husholdning har implementert UOK eller ikke, 2. om informanten bor i leilighet eller enebolig og 3. hvordan sammensetningen av medlemmene i husholdningen er.
Det første analysekapittelet viser hvordan informantene fortolker UOK i intervjusituasjonen. Utvidelsen av systemet for kildesortering oppleves som et moralsk riktig valg å ta av hensyn til miljøet og av solidaritet til REN og de andre husholdningene. Informantenes fortolkninger rommer også tvil om sorteringsinnsatsen deres nytter. Tvilen kommer til uttrykk når informantene setter kildesorteringen i relasjon til andre miljøhensyn de må ta i hverdagen og til globale miljøproblemer den enkelte ikke rår over. I tillegg er informantene usikre på om REN og de andre husholdningene, i tilstrekkelig grad, bidrar til et velfungerende system.
Det andre analysekapittelet beskriver og diskuterer informantenes praktiske implementering av UOK. Jeg viser hvordan implementeringsprosessen kan deles inn i fem ulike faser, og at hver fase byr på spesifikke utfordringer. Informantene mottar i den første fasen de blå og grønne posene i posten, og må i fase 2 velge ut avfallsbeholdere og installerer dem i hjemmet. Informantene må i fase 3 lære seg hvilke gjenstander som skal i den blå og den grønne posen og i den fjerde fasen innarbeides kunnskapen om det nye avfallssystemet til en rutine. Den femte og siste fasen tematiserer oppbevaringen av det nye systemet og hvordan det fungerer i hverdagen. Mot slutten av kapittelet drøfter jeg fasenes fysiske og sosiale utfordringer i lys av relevant teori.
Å ta i bruk et nytt system for kildesortering handler om å velge den riktige avfallsbeholderen i både moralsk og praktisk forstand, men mottakelsen og implementeringen handler ikke bare om å ta bevisste valg. Oppgavens kvalitative tilnærming har bidratt til en bedre forståelse av informantenes mangetydige fortolkninger, men også hvordan den praktiske implementeringen påvirkes av informantenes klassifikasjoner av avfallets renhet og urenhet, og den sosiale dynamikken mellom medlemmene av husholdningen.